ADMINISTRATIV INNDELING: LITT HISTORIKK

(Delvis etter Lorens Berg.)

 

Kirkelig inndeling.

Vestfold hørte fra gammelt til Oslo stift. Det var delt i 2 prostier, Tønsberg og Brunla. Hele Andebu, både hovedsognet, Høyjord og Kodal, hørte til Tønsberg prosti, enda det aller meste av Kodal i det verdslige hørte til Brunla len.

Prestegjeldene i Vestfold hadde hele tiden stort sett samme grenser som nå. Prostienes antall er senere økt, på 1800-tallet til 3 (Andebu da hørende til Søndre Jarlsberg prosti), i vår tid til 4 (Andebu hørende til Tønsberg domprosti).

I den katolske tiden var en mengde jordegods lagt til Laurentius-kirken i Tønsberg, hvis prest kaltes prost. Etter reformasjonen hadde prostene i Tønsberg prosti en tid utover (til ca. 1625) inntektene av dette godset. Dette embetet var da et av de rikeste i landet. Men så ble godset skilt fra og som verdslig forlening overdratt danske adelsmenn. I 1633 ble Anders Madssøn forvalter av Tønsberg prostigods.

 

Verdslig inndeling.

I den verdslige inndeling ble det en stund etter eneveldets innførelse (1660) foretatt viktige forandringer. Vi må derfor skille mellom inndelingen før og etter ca. 1670.

 

Før 1670.

Vestfold utgjorde et eget lagdømme, Tønsberg lagdømme eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag holdtes bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettesmenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne innankes for Tønsberg lagstol.

Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene (se ndfr.). I tinglagene var ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (dvs. «svorne (edsvorne) skrivere»). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet var opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett, men et stykke ut i 1600-tallet var han blitt meddommer, og senere ble han faktisk enedommer på bygdetinget. Etter hvert fikk han jo også mange andre funksjoner.

Vestfold var fra gammelt delt i 2 len, Tønsberg len og Brunla len. De to lenene ble styrt av hver sin befalingsmann eller lensherre. Hvert len utgjorde et fogderi. Fogden var lensherrens viktigste tjenestemann og møtte som hans stedfortreder på bygdetingene for å innkreve skatter og sakefall (bøter), eske domsavgjørelser av skriver og lagrettesmenn, oppta tingsvitner, lese opp kunngjøringer fra lensherren eller fra rikenes regjering osv.

Herreder. Tønsberg len hadde følgende herreder: 1) Slagen skiprede, 2) Arendal skiprede (med Nøtterøy), 3) Råbygge skiprede, 4) Våle skiprede, 5) Sande skiprede, 6) Lardal, 7) Sandsvær.

Brunla len: 1) Sandeherred (med Tjøme og litt av Kodal), 2) Hedrum (med en stor del av Kodal), 3) Tjølling, 4) Brunlanes.

I Tønsberg len var altså den gamle skipredeinndelingen ennå for en del i bruk. Den ble som bekjent innført av Håkon den gode og var altså 700 år gammel. Skipredene var opprettet i forsvarsøyemed og var knyttet til ledingsvesenet. Etter hvert gikk ledingsplikten delvis over til en fast skatt, og skipredene ble til skatteinnkrevingsdistrikter. Men ordningen var tungvint, distriktene var for store, særlig gjaldt dette Arendal, Våle og Råbygge skipreder. Dessuten kom skiprede- og herredsinndelingen på tverke med prestegjeldsinndelingen. Dette skapte innviklede forhold både for administrasjonen og for bygdefolket. Særlig vanskelig var det i Andebu, som var delt mellom 2 len og 4 lensmannsdistrikter.

Vi skal se litt nærmere på de to skipreder som en stor del av Andebu prestegjeld hørte til.

Arendal skiprede hadde sitt navn etter Arendal (eldre Arnadal) anneks, som lå omtrent i midten og hvor også områdets bondelensmann og tingskriver ofte bodde. Det besto av 1) hele Stokke prestegjeld, 2) Nøtterøy (hadde dog i mange år egen lensmann), 3) en del av Sem, 4) Andebu hovedsogn, 5) en del av Høyjord (11 gårder), 6) litt av Kodal (5 gårder).

Tingsted for Arendal skiprede var Tem (like ved Sem). Tingskriveren bodde lenge på Tveitan. Til lensmenn ble gjerne tatt formuende bønder, og de bodde på sine egne gårder.

Råbygge skiprede. Til det hørte 1) Hof og Vassås, 2) Ramnes, Fon og Vivestad, 3) en del av Hillestad, 4) en stor del av Høyjord (18 gårder). Tingskriveren bodde en tid på Hegg, senere på Klopp. Lensmannen hørte oftest hjemme i Ramnes.

 

Etter 1670.

Eneveldets innførelse førte til en hel omveltning i det verdslige styre. Lensordningen ble avskaffet, og Norge ble inndelt i amter, som skulle styres av amtmenn, på fast lønn. Dette bevirket at kronens inntekter fra Norge som helhet økte sterkt og at de norske bønders stilling stort sett ble tryggere.

Men her i Vestfold fikk ikke bøndene store fordelen av denne reformen. Tønsberg len ble nok omdøpt til Tønsberg amt og Brunla len til Brunla amt. Men samtidig ble det i Vestfold opprettet to maktsentra for danske adelsmenn — de to grevskaper. Grevene ble også amtmenn (arvelige) og fikk etter hvert store rettigheter, ikke bare over grevegodsenes bønder, men også over Vestfolds selveierbønder. Vestfold kom derfor med full rett til å bli kalt Grevskapene i de neste 150 år. Landsdelen kom også i dette tidsrom fortsatt til å være undergitt den samme undertrykkelse som hele landet hadde lidd under i det danske adelsveldes tid.

 

Jarlsberg grevskap.

Den kjente statsmann Peder Schumacher ble adlet av Kristian V i 1671 under navnet Griffenfeld. I det vesentligste som gave fikk han da Sem kongsgård og Tønsberg prostis gods. Sem kongsgård ble omdøpt til «Griffenfeld gård». Men først 1673 opprettedes grevskapet Griffenfeld. I 1675 ble det «forbedret» med en hel del nye gårder. Også Tønsberg by kom foreløpig til å ligge under grevskapet. Griffenfeld ble også amtmann over Tønsberg amt. Men i 1676 falt Griffenfeld, han ble avsatt som amtmann, hans grevegods ble inndratt under kronen, og grevskapet fikk navnet Tønsberg grevskap. Det ble foreløpig overdratt til besidderen av Larvik grevskap, stattholder Gyldenløve, og så i 1684 under navnet Jarlsberg grevskap kjøpt av feltmarskalk Gustav Fredrik Wilhelm von Wedel, hvis etterkommere siden eide den rest som ble igjen, i hovedsaken Jarlsberg hovedgård. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble godset omdannet til stamhus.

 

Larvik grevskap.

Larvik grevskap ble opprettet i 1671 for Kong Frederik III's uekte sønn Ulrik Frederik Gyldenløve. Året før hadde Gyldenløve av Nils Langes barns kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen samt Fritsø jernverk, og likesom også Griffenfeld tidligere, fikk han lov til å innløse krongods og «avrunde» med kirkegods og selveiergods etter behag. Også Larvik by ble lagt under grevskapet. Dessuten fikk han en stor del av kongens inntekter av Brunla amt, og han ble også amtmann. Senere var Larvik grevskap i lang tid i familien Ahlefeldt-Laurvigens eie. Ved Kielerfreden i 1814 hadde danskekongen forbeholdt seg Larvik grevskap som sin personlige eiendom. I 1817 solgte han det til private. I 1835 kom det i slekten Treschow's eie.

 

**********

 

De norske lensgrevene ble utstyrt med stor myndighet og fikk betydelige privilegier. Deres makt var faktisk større enn den en dansk lensgreve utøvet i sitt grevskap. Lenet var så godt som helt unndratt den alminnelige statsmyndighet. I Jarlsberg og Larvik grevskaper utgikk all embetsmyndighet fra grevene, som jo også samtidig var amtmenn. De beskikket dommere, fogder og prester, foresto utskrivningen til krigstjeneste og bestyrte veivesenet. De hadde selvsagt skatte- og tiendefrihet og dessuten enerett til bergverksdrift. Grevens myndighet ble utøvd av hans mange embetsmenn, hvorav de viktigste var overinspektøren, som utførte amtmannens plikter, og amtforvalteren, som innkrevde skatter og lensinntekter og ble lønnet med de innen grevskapet idømte bøter. Ellers hadde greven en rekke mere underordnede tjenestemenn til å ordne med de forretningsmessige saker, som skovridere, tømmerfogder o. a.

Lensgrevene sto riktignok under kongens overhøyhet; lenene var overdratt dem til bestyrelse, ikke til privat eiendom. Men denne bestyrelsesrett gikk i arv.

I 1821 ble grevskapene avskaffet sammen med adelsvesenet, og ble slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. Dermed falt også lensprivilegiene bort.

 

**********

 

Sorenskriverier. Tønsberg amt var under eneveldet delt i 2 sorenskriverdistrikter: Nordre og Søndre Jarlsberg (Andebu, Høyjord og 5 Kodal-gårder hørte til det siste). Brunla amt utgjorde Larvik sorenskriveri; til dette hørte resten av Kodal. I 1847 fikk man i Jarlsberg, i tillegg til de to nevnte, et nytt sorenskriveri, Mellom Jarlsberg, som nå hele Andebu ble hørende til. Senere, fra 1936, kom Andebu til å høre under Sandar sorenskriveri, og i 1952 inngikk vår bygd i det da nyopprettede Jarlsberg sorenskriveri med sete i Tønsberg.

Herreder. Med eneveldet ble den gamle skipredeordningen opphevd, og i de fleste tilfelle ble hvert prestegjeld eget herred og lensmannsdistrikt (dog ikke enda for Andebus vedkommende, se ndfr.).

 

Andebus inndeling.

Før innføringen av eneveldet.

Fra gammelt besto bygda, som også senere, av 3 kirkesogn: hovedsognet Andebu og anneksene Høyjord og Kodal.

Men i verdslig henseende var Andebu før eneveldets innførelse fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:

1. Arendal skiprede. Hit hørte (foruten Stokke, Nøtterøy og en del av Sem):

a. Hele Andebus hovedsogn.

b. Av Høyjord følgende 11 gårder: Søndre Sønset, Mellom Sønset, Bøen, Kleppan, Lien, Nes, Storedal, Vesledal, Einarsrød, Hynne og Lakskjønn.

c. 5 gårder av Kodal: Østre Gallis, Vestre Gallis, Østre Hasås, Vestre Hasås og Prestbyen.

2. Råbygge skiprede. Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):

Resten av Høyjord, nemlig følgende 18 gårder: Myre, Bångunnerød, Svensrød, Ilestad, Sukke, Sjue, Valmestadrød, Herre-Skjelbred, Prestegården, Østre Høyjord, Vestre Høyjord, Øde (Nordre) Sønset, Berg, Aulesjord, Skaug, Honerød, Hundsrød og Skjeau.

3. Sandeherred. Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme):

7 gårder av Kodal: Trevland, Berge, Brekke, Hønsvall, Rismyr, Sti og Svartsrød.

4. Hedrum. Hit hørte (foruten selve Hedrum):

Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: Sletholt, Nedre Holand, Øvre Holand, Østre Skorge, Vestre Skorge, Bjørndal, Lefsrød, Nordre Trollsås, Søndre Trollsås, Skoli, Gjelstad, Ljøsterød, Liverød, Hvitstein, Tveitan og Gjerstad.

De deler av Kodal som hørte sammen med Sandeherred og Hedrum, lå selvsagt under Brunla len. Resten av prestegjeldet lå i Tønsberg len.

 

Etter innføringen av eneveldet.

I 1670-åra, dvs. en stund etter eneveldets innførelse, kom heri følgende forandring: Hovedsognet Andebu, hele Høyjord anneks og de 5 gårdene av Kodal som hørte til Arendal skiprede og dermed Tønsberg len (grevskap), ble eget herred og lensmannsdistrikt.

Men resten av Kodalsgårdene (i alt 23) inngikk fortsatt i herredene Sandeherred og Hedrum, og Kodal fikk derfor ingen fordel av nyordningen. Andebu fikk ikke eget tingsted, men måtte ennå i lang tid ha stevnestue sammen med Stokke på Tem eller en annen gård der i nærheten. Det varte også noen år før Andebu fikk egen lensmann.

Først i 1849 ble de 23 Kodalsgårdene som i verdslig henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da endelig kom altså Andebu lensmannsdistrikt til å omfatte hele Andebu prestegjeld.

I 1864 ble Nesengen og Furuholmen overført fra Stokke til Andebu herred.

I 1877 ble gårdene Nomme (med Holmene), Skogdalen og Heia (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 mennesker.