Bygningene på Andebu prestegård
Et lite stykke øst for den bratte bakken som fører opp til Andebu kirke, tvers over veien, ligger prestegården, som til daglig også ofte kalles «Andebu». Prestegårdshusene ligger nokså lavt i terrenget, og de kommer derfor ikke helt til sin rett i landskapet. Den store hvitmalte hovedbygningen i to fulle etasjer fra første halvdel av 1700-tallet og forpakterboligen fra 1800-tallet pluss et nyere stabbur virker på avstand noe husville i omgivelsene, slik det ofte er tilfelle hvor det tidligere har vært mange hus som er revet eller flyttet på. 1700-tallets byggmestre var ellers flinke til å planlegge et tun med midtakse i hovedbygningen og bryggerhus og stabbur på hver side. Vi skulle gjerne hatt et bilde av prestegården på 1700-tallet, men vi får isteden prøve å danne oss en forestilling om den på grunnlag av beskrivelsene i gamle taksasjonsforretninger.
Andebu prestegård. Fot. Riksantikvaren.
Etter gammel norsk lov hadde almuen plikt til å bygge og vedlikeholde tre hus på prestegården, nemlig «borrestuen», «herremakket» og stallen. Når det kom en ny prest, ble det holdt besiktigelse over gården. Mangler ved drift eller vedlikehold ble da oppskrevet, og man regnet ut hvor mye det ville koste å sette alt i forsvarlig stand. Det kalles åbot, og presten eller hans arvinger skulle betale dette til nestemann i embetet. Ved slike åbotsbesiktigelser får vi en beskrivelse av husene på gården, og vi får på den måten vite en hel del om byggeskikk ved bestemte år.
Andebu prestegård brant i 1721, i Michael Crøgers embetstid. Det var den 28. august, mellom kl. 8 og kl. 10 om formiddagen. Om hele gården strøk med, vet vi ikke. Men Karen Clausdatter, enken etter Crøgers forgjenger Jens Pedersen, forklarte på tinget på Vik i desember samme år at hun hadde mistet alt hun eide, og at hun var på Askjem da brannen oppsto og ikke kom tilbake til prestegården før den var «nedfelt». Michael Crøgers sønn Peder Crøger ble prest etter ham, og det er vel grunnen til at vi ikke har noen åbotsbeskrivelse ved hans overtagelse av embetet.
I 1756 ble det holdt besiktigelse over de bygninger som samtlige almuer i Andebu, Høyjord og Kodal pliktet å vedlikeholde. Vi må gå ut fra at bygningene på denne tid sto omtrent slik de ble bygd opp igjen etter brannen; gjenoppbyggingen må være skjedd snart etter 1721.
Beskrivelsen fra denne besiktigelsen er så klar og gir et så godt bilde av forholdene på gården i det hele at vi nedenfor vil gjengi det meste av den, i tillempet nyere språkform. Ikke minst er det av interesse at det nevnes at uthusene skal ha «kappe», altså kåpe (nærmere om dette, se ovfr. s. 407). Det er overraskende å finne kåpekledning så tidlig, da man hittil har ment at den først kom i slutten av 1700-tallet.
A. Borre-stuen, med et lite sengekammer, på den vestre side eller den venstre hånd av inngangen.
rdl.
ort
skill.
1. Vinduesgrindene i Borre-stuen, bestående av 2de par, må bekostes av nytt
-
3
8
Beslaget dertil kan brukes det gamle jern, som finnes på disse grinder.
2. Døren fantes gammel, men dog ennu passabel, men det trenges ny dobbelt lås
2
2
-
3. Kjelleren under denne stue behøver nytt gulv og ny himling, hvortil vil medgå 50 stk. 12-fots granbord
2
2
-
Arbeidslønn for dette arbeid
4
-
-
500 dobbelte naglespiker â 1 ort 8 skill
1
2
16
Muren innvendig å forbedre med kalk, samt arbeidslønn
1
-
-
Da det i kjelleren finnes endel vann, må kjellerrennen oppgraves og rennetrærne med nytt repareres til vannets utrinsel. Hvilket etter nøyeste ettersyn vil koste
7
-
-
B. Herre-makket, med et lite sengekammer, like overfor Borre-stuen eller på den høyre side av inngangen.
1. 3 par vinduesgrinder à 1 ort 16 skill.
2
2 - 2. Halvparten av gulvet må opptaes og legges om, vil koste med spiker og arbeidslønn
4
- - 3. Bislaget hadde sognepresten Hr. Crøger selv latt av nytt oppbygge, hvilket lagrettet skjønnet, med underlag av skiler (sviler?), bord, spiker og arbeidslønn måtte godtgjøres med minst
30
- - 4. Murene under Borre-stuen og Herre-makket å reparere med kalk og arbeidslønn vil koste
6
- - 5. Til kledningens forbedring om veggene, samt nye mønebord på taket behøves 100 bord for 5 rdl., 600 spiker 2 rdl., arbeidslønn 8 rdl., tils.
15
- - 6. Til tekning av takene meddelte Hr. Crøger å ha pålagt 1000 takstein, som han vil ha godtgjort med
10
- - Likeledes fant lagrettet at det behøvdes ytterligere 200 stein
2
2 -
C. Hestestallen, bestående av en 4-laftet bygning, deri innrettet 9 spilltau. Derhos et 4-laftet opptømret høyhus. Samme forefantes av elde ganske falleferdige og forråtnet. Må følgelig oppbygges av nytt, hvortil utfordres:
|
1. Hestestallen: |
|||
|
12 tylfter tømmer, 18 alens lengde, 6 à 7 tommer topp, à 3 rdl |
36 |
- | - |
|
12 tyfter ditto av 17 alens lengde og samme topp, à 3 rdl |
36 |
- | - |
|
500 stk. 12 fots bord til tekning à 5 rdl. pr. 100 |
25 |
- | - |
|
Tømmermanns- og snekkerarbeidslønn for stallens opptømring, taketå tekke, tilfar, tiljer og 5) spillrom i stallen å innrede, med dorner (?)og hekker, på vedkommendes egen kost |
60 |
- | - |
|
2. Høyhuset, med sitt kjørerom av låve og underlåve: |
|||
|
16 tylfter 17 à 18 alens tømmer, 6 à 7 tommer topp, à 3 rdl |
48 |
- | - |
|
NB. Når det gamle tømmer kan empløyeres til underlag og tilfar og tilning. Men i motsatt fall vil dertil kreves ennå 4 tylfter. 500 stk. 12 fots bord til takets tekning à 5 rdl. pr. 100 |
25 |
- | - |
|
Tømmermanns- og snekkerarbeidslønn, med låve og underlåvens innredning, på vedkommendes egen kost |
60 |
- | - |
|
3. Til veggenes konservasjon om disse bygninger utfordres reisning ellersåkalte kapper, dertil: |
|||
|
500 bord av 12 fots lengde â 5 rdl. pr. 100 |
25 |
- | - |
|
2 de kurver spiker til disse bygninger, tekning og innredning |
26 |
- | - |
|
4. Takstein til takenes tekning, 5000 stk. à 9 rdl. pr. 1000 |
45 |
- | - |
|
NB. Samme skal av almuen selv fremkjøres, men i motsatt fall skal |
|||
|
kjørselslønnen a parte tilsvares med 2 rdl. pr. 1000. |
|||
|
Thi beløper den bereignede åbot til |
474 |
1 ort |
Dette var en meget stor åbotsum. Alumens representanter fant det vanskelig å forestå det store reparasjonsarbeid som ble nødvendig, og de mente også at det ville bli besværlig å utrede den store sum på én gang. De ansøkte derfor om at deres sogneprest, Hr. Peder Crøger «af sit sedvanlige og gode Sindelav vilde viise Almuen den Føyelighed» å påta seg å lede reparasjonsarbeidet, og at utredningen av åbotsummen måtte deles på flere terminer. Bøndene lovte på sin side å besørge framkjørt takstein, tømmer og materialer til byggingen.
Sognepresten svarte at almuens forslag ville falle ham meget besværlig, da han «formedelst sine Embedsforretninger ikke fandt sig bequem til at have det udfordrende Tilsiun med Reparationernes Fuldfør». Han foreslo derfor at almuen valgte ut noen gode sognemenn som hadde bedre tid, til å besørge det fornødne. Han lovte likevel, dersom det skulle bli helt nødvendig, såvidt mulig å lempe seg etter almuens forslag og hjelpe til med ledelsen av arbeidet, mot at pengene til reparasjonen ble prompte utbetalt innen de fastsatte terminer.
Vi ser av beskrivelsen at «bislaget» som sognepresten har latt bygge på nytt, har kostet 30 rdl. Siden omkostningene var så store, må vi gå ut fra at dette har vært en sval, som kanskje har gått over hele fasaden. Det var ikke så dyrt å bygge dengang. Noen år senere var alt steget til det dobbelte.
I 1809 er det igjen besiktigelse av prestegården, i forbindelse med en bispevisitas, og bygningene ble beskrevet:
A. De hus som almuen skulle vedlikeholde:
Den søndre side av hovedbygningen, som utgjør dens hele forreste fasade, og består av storstuen og to andre underværelser, samt 2 overværelser, befantes i god stand, unntagen at gulvet i storstuens østre ende trenger reparasjon.
Stallen, en 4-lafts bygning, tillikemed en lade og underlåve, alle under ett tak og i god stand.
B. De bygninger som vedkom presten:
1. Den nordre del av bygningen, bestående av kjøkken, spiskammer, melkebod, og det såkalte bispekammer i underste og 2 værelser i øverste etasje.
2. Fehuset til 18 voksne dyr og dessuten rom til småkreaturene, samt to lader og låve under ett tak.
3. En sidebygning, hvori vedskur og vognremisse.
4. En ditto, hvori drengestue og pikekammer over, og et bryggerhus og matbod under.
5. En ditto, hvori nok et slags bryggerhus og vedskur.
6. Smie, en 4-lafts bygning.
7. Kjone, likeså.
Alle disse bygninger er i god stand.
Vi ser altså at i 1809 fantes foruten hovedbygningen, stallen og låven, i det minste 6 bygninger til på prestegården. Det var vanlig på 1700-tallet med mange enkelthus på gårdene. Først langt ut i 1800-åra ble det alminnelig med lange uthuslengder under ett tak.
Ved sognprest Buddes tiltreden i 1823 ble det påny holdt besiktigelse og taksasjon på prestegården. Den avgående prest, Faye, som var tilstede under forretningen, erklærte at det ikke hadde vært noen slik taksasjon da han tiltrådte
i 1794, men ved overenskomst med sin forgjengers enke hadde han av denne fått 100 rdl. som godtgjørelse for mangler (han hadde ikke krevd mere, da enken satt dårlig i det økonomisk). Likeså hadde han av almuen mottatt 420 rdl. til istandsettelse av de bygninger almuen hadde plikt til å vedlikeholde. Husene var da meget brøstfeldige.
Beskrivelsen og takseringen fra 1823 er fyldig og gir interessante detaljer; blant annet får vi høre at der er kåpe på flere av bygningene. Vi gjengir derfor nedenfor det vesentligste av den.
De på prestegården værende bygninger befantes å være følgende:
1. En to-etasjes hovedbygning, oppført av tømmer og inneholdende i nederste etasje
2 stuer, 2 sengekamre og 1 kjøkken, spiskammer, melkebod, foruten en gang som adskiller de 2de stuer og sengekamre. Fra denne gang er oppgangen til øverste etasje, hvor er følgende værelser: 1 sal, 1 sengekammer, 2 små kleskamre og 2 lofter på nordre side, samt en gang likesom i underste etasje. Under den vestre del av bygningen er kjeller, hvortil er nedgang fra spiskammeret. Bygningen er bekledd rundt om, samt tekket med norsk takstein.
2. Et vogn- og vedskur. Denne bygning er kledd på de tre sider og er utskutt på den fjerde side; bygningen er tegltekket.
3. Et bryggerhus og matbod. I denne bygning er drengestue og et lite kammer ved siden. Bygningen er kledd og tegltekket.
4. Nok et bryggerhus, med et vedskur på østre side. Likeledes bordkledd og tegltekket.
5. En stolpebod (stabbur), to etasjer høy, kledd og tegltekket.
6. Den østre uthusbygning, inneholdende 1 låve, 2 lader, 1 underlåve, 1 sledeskur, 2 fehus med 23 båsrom, hvorav det ene fehus delvis benyttes til sauestall om vinteren, samt 2 svinestaller. Denne bygning er forsynt med kapper rundt om og er tegltekket.
7. Den vestre uthusbygning, som vedkommer almuen, inneholder hestestall med 9 spilltauer, 1 låve og underlåve, 1 lade og høytrev over stallen, samt 1 skur på nordre side av bygningen. Denne bygning er likeledes forsynt med kapper rundt om, samt tegltekket.
8. En kjone eller tørkehus, forsynt med kapper og bordtekket.
9. En smie, bordtekket, men ikke kledd.
Deretter besiktiget retten i detalj de enkelte bygninger for å fastslå hvilke mangler som måtte utbedres og dettes omkostninger:
A. Vedkommende de bygninger eller værelser som almuen plikter å vedlikeholde.
|
1) Hovedbygningen: |
|||
|
a) i dagligstuen eller den såkalte borre-stue befantes gulvet meget slitt, samt kvistet og fliset, så lagrettet formente at et nytt gulv bør innlegges; av det gamle gulv kunne dog noe komme til nytte. Til nytt gulv ville medgå: 3 tylfter 20 fots planker å 2 ½ spd. pr. tylft |
7 spd. |
2 ort |
12 skill. |
|
300 spiker à 2 ort pr. 100 |
1 » |
1 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 6 dager å ½ spd. pr. mann pr. dag |
6 » |
- |
- |
|
Gjør |
14 spd. |
3 ort |
12 skill. |
|
Hvorimot kommer til avgang for det gamle gulv, som ansees å være verd, når samme er opptatt med spiker |
3 » |
||
|
11 spd. |
3 ort |
12 skill. |
|
|
b) i storstuen eller herre-stuen mangler: Lister om gulvet, hvortil ble anslått å ville medgå 4 bord, som med spiker og arbeidslønn ble anslått å ville koste |
2 » |
||
|
2 nye dører med karmer, nemlig både til stuen og til det tilstøtende kammer, med unntagelse av beslag, hvortil det gamle benyttes. Vil koste med maling |
10 » |
||
|
For kitting av 8 fag vinduer, som de værelser inneholder som vedkommer almuen, à 1 ort 4 skill. pr. fag |
1 » |
4 » |
8 » |
|
2) Den vestre uthusbygning, forhen beskreven under nr. 7: Mangler gulv i skuret, hvortil kreves 2 ½ tylft kløven flak, 3 favne lange, à 2 spd. pr. tylft |
5 » |
||
|
Til arbeidslønn og nagler |
4 » |
- |
- |
|
Reparasjon på møningen, vil medgå: 1 tylft bord |
- » |
3 » |
|
|
100 spiker |
- |
2 » |
- |
|
200 takstein til reparasjon på hele taket |
2 » |
- |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 2 dager |
2 » |
- |
- |
|
Til rep. på stallkappen, 6 tyfter 12 fots bord à ½ spd. |
3 » |
- |
- |
|
200 spiker |
- |
4 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 3 dager |
3 » |
- |
- |
|
Tils. |
46 spd. |
1 ort |
20 skill. |
som utgjør omkostningene ved istandsettelse av de bygningersom vedkommer almuen.
|
1) I hovedbygningen: |
|||
|
Underste etasje. |
|||
|
a) Melkeboden, gulvet og vinduskarmene noe brøstfeldige, vil koste å istandsette |
1 » |
||
|
b) I gangen er gulvet også noe brøstfeldig under trappen, vil koste |
1 » |
||
|
c) i kjøkkenet er gulvet noe brøstfeldig, til istandsettelse vil medgå 1 tylft 10 fots bord |
- |
3 » |
- |
|
50 spiker i ort, arbeidslønn 6 ort |
1 » |
2 » |
- |
|
Reparasjon på dørkarmen |
1 » |
- |
|
|
Vindusruter itu, à 8 skill. |
- |
2 » |
8 » |
|
Blyreparasjon på vinduene |
3 » |
- |
- |
|
Ennvidere for 6 vindusruter i gangen, som forglemt å anføre på sitt sted, à 1 ort 4 skill. |
1 » |
2 » |
- |
|
Øverste etasje. |
|||
|
d) I gangen mangler nytt gulv og himling, hvortil trenges: 10 tylfter 12 fots 1 ¼ tommer tykke bord à 3 ort |
6 » |
- |
- |
|
1000 spiker à 2 skill. pr. 100 |
4 » |
- |
|
|
Arbeidslønn, 2 mann i 8 dager à ½ spd. |
8 » |
- |
- |
|
e) I sengekammeret over dagligstuen er gulvet brøstfeldig; vil trenges 2 ½ tylft 18 fots 1 ¼ tommer tykke bord à 1 spd. 1 ort pr. tylft |
3 » |
- |
- |
|
300 spiker à 2 ort pr. hundre |
1 » |
1 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 4 dager |
4 » |
- |
- |
|
3 vindusruter |
- |
3 » |
12 » |
|
f) I salen over storstuen må nytt gulv innlegges; vil medgå 6 tylfter 12 fots 1 ¼ tommer tykke bord |
3 » |
3 » |
- |
|
400 spiker à 2 ort pr. hundre |
1 » |
3 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 4 dager |
4 » |
- |
- |
|
g) Kledningen på nordre side på kant er forråtnet; ny kledning fra skjøtningen må anskaffes, hvortil vil medgå: |
|||
|
5 tylfter 10 fots bord à ½ spd. |
2 » |
2 » |
12 » |
|
200 spiker à 2 ort |
- |
4 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 4 dager |
4 » |
- |
- |
|
2) Vogn- og vedskjulet, må pålegges 100 nye takstein |
1 » |
- |
- |
|
Nordre og østre veggs kledning må istandsettes; vil medgå: 2 tylfter 10 fots bord |
4 » |
||
|
200 spiker à 2 ort |
- |
4 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 2 dager |
2 » |
- |
- |
|
3) Bryggerhus- og drengestuebygningen. Gulvet er brøstfeldig i bryggerhuset. Til istandsettelse vil medgå 1 ½ tylft 12 fots bord à 3 ort |
- |
4 » |
12 » |
|
100 spiker |
- |
2 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann 1 dag |
1 » |
- |
- |
|
Også gulvet i drengestuen er brøstfeldig. Til istandsettelse vil medgå 2 tylfter 12 fots bord |
1 » |
1 » |
|
|
100 spiker |
- |
2 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann 1 dag |
1 » |
- |
- |
|
Vannbordene på nordre og østre side er råtne, og til istandsettelse vil medgå ½ tylft 12 fots bord |
1 » |
12 » |
|
|
50 spiker |
- |
1 » |
- |
|
Arbeidslønn, 1 mann 1 dag |
- |
2 » |
12 » |
|
50 takstein til reparasjoner på taket |
- |
2 » |
12 » |
|
4) Ved den annen bryggerhus- og vedskjul-bygning fantes også noen mangler. Bygningen fantes imidlertid overflødig til anførte bruk, siden dertil havdes annen bygning. Pastor Faye og pastor Budde ble derfor enige om at denne bygning kunne brukes til småkreaturer, da ingen håves ved går den til disse, uten at noen brøstfeld skulle ansettes på samme. |
|||
|
5) Den østre uthusbygningen. Gulvet i det mindre fjøs er brøstfeldig, og bordkledningen innvendig på vestre side var mangelhaftig; videre manglet noen stein på taket og en vindski på søndre side. Til istandsettelse vil medgå: 2 tylfter bord à ½ spd. til bekledningen |
1 » |
- |
- |
|
100 spiker |
- |
2 » |
- |
|
Arbeidslønn, 2 mann i 3 dager |
3 » |
- |
- |
|
Til gulvet anviste pastor Faye noen flak som ligger under stolpeboden og av lagrettet ble ansett som tilstrekkelige. 150 takstein til taket |
1 » |
2 » |
12 » |
|
4 bord til en vindski |
- |
1 » |
- |
|
Arbeidslønn til vindskinenes istandsettelse og taksteinenes pålegning, 2 mann i 1 dag |
1 » |
- |
- |
|
Tils. den åbot det tilkommer pastor Faye å betale |
71 spd. |
1 ort |
2 skill. |
Gl. stabbur på Andebu prestegård, nå revet. Hadde merker etter kåpe. Fot. Riksantikvaren.
Med hensyn til den del av åboten som vedkom almuen, så erklærte pastor Budde seg villig til å besørge også disse mangler istandsatt, ifall almuen skulle ønske det.
Forretningen ble sluttet og retten hevet.
I 1831 ble det igjen holdt en taksasjons- eller åbotsforretning på Andebu prestegård i anledning pastor Otterbechs tiltredelse et par år tidligere. Otterbech hadde i tillegg til sin opprinnelige begjæring bedt om at åbotsforretningen også skulle omfatte gårdens gjerder. Enken til Otterbechs forgjenger, pastor Budde, satt i uskiftet bo. Fru Buddes lagverge, sjøkaptein Mecklenburg, var tilstede. For dem møtte prokurator Jørgensen, som bl. a. ønsket tilført protokollen at fru Budde «med høi Grad af Forundring havde bragt i Erfaring at Pastor Otterbech har indgivet Andragende om nærværende Forretnings Afholdelse forsaavidt samme i nogen Maade skulde vedkomme hende eller hendes afdøde Mand.» Ifølge fru Budde var det nemlig mellom pastor Otterbech og Budde truffet en minnelig ordning, slik at den siste skulle svare 30 spd. i åbot, uten at noen forretning ble holdt. At dette hadde sin riktighet, ville hun i tilfelle kunne bevise ved vitner, og hun nedla påstand om at forretningen måtte avvises forsåvidt henne angikk, idet hun tok forbehold om godtgjørelse for de utgifter dagens møte måtte foranledige. Subsidiært protesterte hun mot at det skulle foretas besiktigelse eller taksering av gårdens gjerder, da dette var henne uvedkommende og heller ikke hadde vært tatt i betraktning ved åbotsforretningen i 1823 etter pastor Fayes fratreden.
Pastor Otterbech svarte til dette at han ved en leilighet nok sammen med Budde i all hast hadde sett over bygningene, men hadde gjort ham oppmerksom på at han etter en så hastig gjennomgåelse ikke kunne inngå noen muntlig overenskomst. Dessuten hadde han senere oppdaget mange skjulte feil. Han hadde overfor Budde påpekt flere feil og mangler og forlangt erstatning for disse, men Budde hadde da begynt å regne opp de forbedringer han formentlig hadde foretatt på prestegården. Da Otterbech merket at Budde følte seg såret og han dessuten var gjest hos Budde, som hadde vist ham forekommenhet og vennskap, hadde han litt etter bedt denne om forslag til minnelig overenskomst. Pastor Budde svarte, ifølge Otterbech, som følger: «De har selv sett hva mangler der er på prestegårdens bygninger, og for visse mangler på stolpeboden og vedskjulet og på et par dører, som jeg ved forrige åbotsforretning tilpliktedes å istandsette, tilbyr jeg Dem 30 spd., og sikrer jeg Dem på ære og samvittighet at de andre bygninger er i åbotsfri stand.» Dette forslag hadde Otterbech antatt med de ord: «Hvis det forholder seg som De sier, hvilket jeg bør tro, da De på ære og samvittighet forsikrer det, og for å skilles ved i fred og vennskap, antar jeg Deres forslag.»
Otterbech påsto forretningen fremmet og håpet at avholdelsen av denne ville vise at «fru Budde ville ha gjort mannen i sin grav langt mere ære ved å tie stille med denne såkalte overenskomst». Han hevdet også at gjerdene ifølge vedtekt og lov måtte regnes blant de bygninger som vedkommer en slik åbotsforretning, og påsto gjerdene besiktiget. Prokurator Jørgensen fastholdt at man her måtte holde seg til den vitterlig stedfunne avtale om 30 spd., at forretningen måtte avvises forsåvidt den angikk fru Budde, og at den ikke i noe tilfelle kunne omfatte gårdens gjerder.
Otterbech bemerket at Budde dagen før den ovenfor gjengitte samtale fant sted, uten videre hadde forpliktet seg til å sette gjerdene i åbotsfri stand, hvilket flere hadde hørt, og han hadde også latt 3 mann arbeide i lengre tid på dem, men de var ikke blitt ferdig med reparasjonen av gjerdene. Dessuten var, fortsatte Otterbech, atskillige ting fjernet fra prestegården, bl. a. en jernstang i skorsteinen, som hadde vært der siden bygningens oppførelse. Stangen var da også blitt returnert til Otterbech med anmodning om å la den innsette på dens gamle plass på fru Buddes bekostning.
Prokurator Jørgensen fastholdt at gjerdene måtte være denne forretning uvedkommende, og hva jernstangen angikk, så var det på ingen måte bevist at denne hadde hørt til prestegårdens inventarium. Og pastor Otterbech tok feil, dersom han mente at fru Budde av frykt for at saken skulle bli kjent, ikke ville våge å kreve oppfylt den inngåtte private overenskomst angående åboten.
Begge parter holdt fortsatt på sitt.
For foged Sommerfelt møtte hr. Petersen, som påsto forretningen fremmet, forsåvidt angår den del av husene som vedkom almuen ifølge loven, og under henseende til åbotsforretningen av 1823 og de ved denne befunne mangler, som avdøde pastor Budde hadde påtatt seg å avhjelpe for takseringssummen 46 spd. 1 ort 20 skill., som skal være ham utbetalt. Nye innvendinger fra hr. Jørgensen ble tilbakevist av hr. Petersen, som fremhevet at nærværende forretning måtte sammenholdes med åbotsforretningen av 1823, forat man kunne finne ut om presten Budde hadde etterkommet den ved sistnevnte forretning overtatte forpliktelse.
Angående pastor Otterbechs disput med enkefru Budde tok retten den avgjørelse at dette spørsmål måtte bli gjenstand for en særskilt rettssak mellom partene. Hva gårdens gjerder angikk, fant retten ingen grunn til å nekte pastor Otterbech det forlangte skjønn over disse. Riktignok var ikke gjerder bygninger i egentlig forstand, men det var ingenting i veien for å anse dem for sådanne, og dessuten inneholdt berammelsen uttrykket «husebygninger m. m.». Hr. Jørgensen forbeholdt seg å anke denne avgjørelse.
Kaptein Mecklenburg nevnte i et innlegg som ble forelest, forskjellige innretninger som presten Budde hadde latt oppføre. Otterbech hevdet herimot at det meste av dette dels var ubetydelig, dels unyttig, med unntak av potetkjelleren, som Budde «av tvang» hadde måttet oppføre og som han hadde fått betalt for av pastor Faye og almuen. For øvrig kom det vel ved nærværende forretning ikke så meget an på hva som var gjort som på hva som var forsømt, og ved gjennomlesning av forrige åbotsforretning ville man nok erfare at mange istandsettelser som Budde ble tilpliktet å gjøre, ikke var iverksatt.
Man gikk så i gang med å antegne de på prestegården værende bygninger etter anvisning av sogneprest Otterbech. Til grunn ble lagt bemeldte forretning av 1823, og befantes disse bygninger å være følgende:
1. En to-etasjes hovedbygning, oppført av tømmer og inneholdende: I underste etasje
2 stuer, 3 sengekammere, da det ene av de i bemeldte forretning (av 1823) anførte er avdelt i tvende, 1 kjøkken, samt spisekammer og melkebod, foruten en gang som adskiller de to stuer og sengekamrene, og fra hvilken gang, som er avpanelt på midten, er oppgangen til øverste etasje, hvor er følgende værelser: 1 sal på den ene side av gangen, 2 kammere på den annen side, istedenfor forhenværende ene sengekammer, 2 små kledeskammere, 1 loft og 1 pikekammer istedenfor forhenværende annet loft, disse to sistnevnte på nordre side. Under den vestre del av bygningen er kjeller, hvortil er nedgang fra spisekammeret. Bygningen er bekledt rundt om og taktekket med norske takstein.
2. Et vogn- og vedskur. Denne bygning er kledt på de 3 sider og et utskudd på den fjerde side. Bygningen er tegltekket.
3. Et bryggerhus med matbod. I denne bygning er drengestue ovenpå og et lite kammer ved siden. Bygningen er kledt og tegltekket.
4. Istedenfor det under nr. 4 i forretningen av 1823 ommeldte bryggerhus med vedskur på østre side, fantes nå en liten tømret bygning, innrettet til fjærkreaturer. For en del tegltekket, men ikke kledt.
5. En stolpebod (stabbur). 2 etasjer, bordkledt og tegltekket.
6. Den østre uthusbygning, inneholdende 1 låve, 2 lader, en underlåve, et sledeskur, 2 fehus med 23 båsrom, hvorav det ene fehus for en del benyttes til sauestall om vinteren, samt 2 små svinestaller. Denne bygning er forsynt med kapper om og er tegltekket.
7. Den vestre uthusbygning, som inneholder hestestall med 9 spilltau, 1 låve og 1 underlåve, 1 lade og 1 høy trev over stallen, hvorimot det i forretningen av 1823 omnevnte skur er borttatt. Denne bygning er likeledes forsynt med kapper rundt og og er tegltekket.
8. En kjone eller tørkehus, forsynt med kapper og bordkledt.
9. En smie, bordtekket, men ikke kledt. Denne erklærte pastor Otterbech å være eiendomsbygning og således forretningen uvedkommende.
Den meget detaljerte beskrivelse av de nødvendige reparasjoner må her utgå. Åbotssummen for presten ble henved 178 spd., hvortil kom gjerdereparasjon for 29 spd. Almuens åbotsum ble vel 48 spd.
Vi gjør nå et sprang nesten hundre år framover i tiden. I Riksantikvariatet finner vi en besiktigelse fra 1933, hvor hovedbygningen beskrives slik:
«Hovedbygningen er en to-etasjes, laftet tømmerbygning med stående panel. Bygningen hadde tidligere gjennomløpende midtgang. På sydsiden er det to jevnstore stuer, og ved siden av disse på nordsiden to kamre i den østenfor liggende del, et større værelse i den vestenfor liggende del, likesom der i den vestre ende av huset befinner seg tre små rum side om side i bygningens bredde. I annen etasje, hvor midtgangen er bredere, ligger der østenfor denne to rum side om side, vestenfor fire jevnstore værelser. Straks etter sin tiltredelse lot sogneprest H. E. Hansen foreta en inngripende istandsettelse av den da meget skrøpelige bygning, hvorved dennes innredning praktiks talt ble fornyet, og en veranda oppført på hagefasaden mot syd, mens rummenes ordning stort sett ble beholdt.
I henhold til en overenskomst mellom almuen og sognepresten om vedlikeholdsplikten av gårdens forskjellige bygninger, oppførtes i 1852 (eller 53) ved hovedbygningens nordvestre hjørne og i rett vinkel med denne en en-etasjes fløybygning til bryggerhus og annet. Denne er nu (i 1933) forpakterbolig. I dette hus skulle tidligere kommunen ha adgang til å holde møter.
Eldre enn 1850 er antagelig et to høgds stabbur med stående
panel.»I 1756 nevnes en stolpebod (stabbur) på prestegården, men det mangler ved besiktigelsen i 1809. Derimot omtales igjen en stolpebod i 1823 og ved de følgende besiktigelser. Det opprinnelige stabburet må da formodentlig være revet og nytt satt opp en gang i begynnelsen av 1800-tallet. Dette stabburet ble dessverre revet for noen år siden. Et nyere stabbur står fremdeles.
Bryggerhusbygningen, som ble oppført først i 1850-åra i vinkel med hovedbygningen, og kalles «Communalgården», er det også på tale å rive. Den var kommunens første møtelokale til 1908, da Kirkedepartementet overtok både disposisjonsretten og vedlikeholdet. I 1863 ble Andebu Sparebank etablert i bygningen, Bondelaget («Landboforeningen») i 1867, og Andebu Brannkasse i 1870, Bygningen er i én etasje, den har stående panel og et stort oppløft, som antagelig er påbygd senere. Den har teglstein på taket og et utbygg under oppløftet. Kanskje denne bygning kan bevares. Det er mange minner knyttet til den.