HASÅS

Vestre Hasås

Østre Hasås

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales hå'sås eller ha'ses og skrives i Rødeboken (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn Haddingr og ås (Rygh NG).

Oldtidsminner. Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I Rødeboken (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jorddrotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

 

 

110. Østre Hasås

 

Bålag: De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

Skylden. Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen Verpedal (navnet ifølge Rygh NG antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

1

8

3

6

1

1667

1

2

7

4

7

36

10 t,

trær 4 t

1723

1

2

11

8

34

1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,

10 t havre

1803

1

2

10

12 à 14 t

1835

1

2

9

4

1

½ t bygg,

8 t havre,

1 ½ t poteter

1865

1

3

8

1

6

140 skpd.

½ t hvete,

½ t rug,

1 t bygg,

8 t havre

8 t poteter

6

10

8

5

5

1875

1

3

10

8

4

1

2 t hvete,

2 t rug,

5 t bygg,

25 t havre,

½ t erter,

½ t vikker,

500 skålpd. grasfrø,

10 t poteter,

2 mål til andre rotfrukter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 2. 1904: 2. 1950: 4.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 5. 1845: 10. 1865: 11. 1891: 19.

Andre opplysninger. 1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn. 1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart. 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern. 1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde». 1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

 

Eiere

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

Halvor Vestre Hasås

4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok)

1 bpd. Smør

hovedbølet

Hedrum prestebord

1 bpd. smør

Andebu prestebord

2 gjess

Verpedal

 

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

 

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg)

2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692—1704, kongeskjøte 20. feb. 1692

 

1 bpd. smør

 

hovedbølet

Hedrum prestebord

1 bpd. smør

Andebu prestebord

2 lispd. tunge

Verpedal

 

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Den første oppsitter vi vet om er Søren, som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen Halvor kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

Rasmus ca. 1620—1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

Anders Rasmussøn 1650—65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. — Anders etterfølges av Amund, som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

Lars ca. 1675—ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. — Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

Jon Olsen 1713—21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

Albret Andersen ca. 1728—30 og ca. 1740—44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 — ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. — I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror Kristen Jonsen 1730—ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter Lars Olsen ca. 1733—ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). — Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

Ole Jonsen ca. 1744—47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

Nils Mikkelsen Skjelland døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, Kari Andersdatter (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

Halvor Gulbrandsen ca. 1747—55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. — I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. — Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

Anders Nilsen 1755—ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779-tar Anders sønnen Nils til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

Nils Andersen 1795—1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen Anders til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et Ute skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

Anders Nilsen 1813—41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. Ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn Ivar Johan Andersen for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest-eldste sønn Nils Kristian Andersen, også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

Anders Mathias Andersen 1846—51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

Søren Martin Larsen 1856—57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

Lars Eriksen 1857—64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

Lars Hansen Gjein 1864—73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

Anders Olsen Møkenes 1873—83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

 

Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.

 

Lars Hansen Gjein hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).

Anders Osmundsen 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under Prestbyen. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under Vestre Hasås. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under Nedre Holand. — Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

Hella Dorthea Osmundsen 1915—30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin lli til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1 og 2.

Oskar Osmundsen 1931—58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

Ernst Vilhelm Osmundsen, f. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945, og Ragnar Grønner Osmundsen, f. 1939.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

 

Oskar Osmundsen Østre Hasås.

 

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av marknavn merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5—6 griser.

 

Bruksnr. 3 og 4.

Sofus Osmundsen 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken Anna til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, Anders Osmundsen og hans søster Randi Wike.

Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

Antikviteter: Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

Marknavn: Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

 

Østre Hasås.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5—6 griser.

Sag og kvern. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. — Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. — En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

 

Verpedal.

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: Mikkel Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor Hans her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30—35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

 

Husmannsplasser. (Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås Jens, Anders og Rasmus (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får Hans Hasas-eiet (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under Østre Hasås var Øvre Håv, Nedre Håv (også kalt Vesle Håv) og Rompa. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

Abraham Iversen er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); g. m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdarter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

Nils Hansen var «inderst» i Hav i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i Dammen under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833—51 fikk ytterligere 8 barn.

Mathias Olsen var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

Johannes Nilsen var husmann i Håv i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på Liverød (s.d.).

Hans Nilsen Logne var husmann i Håv fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

Hans Mathias Kristensen var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under Vestre Skorge, husmenn.

Hans Kristian Halvorsen var husmann i Håv i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

Anders Mathias Andersen var husmann (inderst) i Håv ca. 1880—92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under Vestre Hasås og Prestbyen. Andre som bodde i Håv i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

Antoni Nilsen, videre data ukjent; murer Alfred Johannessen, f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; Kristoffer Larsen, g. m. Trine Langemyr.

Anders Martin Kristiansen, f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mere vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I Håv bodde i 1940-åra sjømann Kristian Fritzøe, f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen Rompa bodde i 1870- og 80-åra Gullik Jakobsen fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren Anders Magnus Vassenius Karlsen, em., f. 1825 i Vånersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I Nedre Håv finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra Andreas Pedersen, f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. Johannes Mortensen bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var Kristian Haugen fra Andebu, 1901—03.

Husene i Øvre Håv ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. — Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. — Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hoved-bølet. — Selve navnet Håv betyr «høydedrag mellom to daler».

I Guroa (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

 

 

111. Vestre Hasås

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: De andre Hasås-gårdene, Nedre Holand, Prestbyen, Skorge, Sletholt.

Skylden. Fullgård med 6 bpd. smør i gammel skyld. Ble i matrikkelen av 1667 satt som tredingsgård med 5 bpd. smør i skyld (altså taksert litt høyere enn Østre Hasås). 1838: 7 daler 1 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 17 mark, 15 øre.

Som underbruk uten særskilt skyld finner vi fra 1600-åra av skogødegården Haren og plassen Teigen (ved Gallis-vannet), 1661 kalt «Lagmanns-Teien». Navnet Haren (1601 skrevet Haaer, 1701 og 1723 Horn) er uoppklart; L. Berg antar dette navnet er bevart i våre dagers Harabakken. Teigen ble på 1800-tallet solgt til Rismyr (s.d.).

 

Husdyr, høyavling og utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

2

8 ( + 8 stuter )

9

12

1

1667

1

2

9

4

8

46

9 t,

trær 3 t

1723

2

2

12

8

36

1 skj. hvete,

10 t havre,

2 skj. blandkorn

1803

2

2

8

8 t

1835

2

2

10

6

½ t bygg,

9 t havre,

3 t poteter

1845

2

6

20

12

2

¼ t hvete,

¼ t bygg,

14 t havre,

10 t poteter

1865

4

4

13

1

4

239 skpd.

1 t hvete,

1 ⅝ t bygg,

15 t havre,

13 t poteter

5 à 8

6 à 8

3 à 5

5

1875

5

4

17

8

14

3

1 3/16 t hvete,

2 5/16 t rug,

21 3/16 t bygg,

14 ¾ t havre,

50 skålpd. grasfrø

⅛ t vikker,

11 poteter.

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 8. 1904: 10. 1950: 12.

Antall personer. 1711: 4. 1801: 16. 1865: 40. 1891: 44.

Andre opplysninger: 1601: «Til denne gaard er en liden en verke skov, kaldis Haaer, hvorudi er nogen smaa fur, bøg, og gran. Nok en liden flomsag, hvoraf gives til Lag-manden aarligen 2 daler.» 1661: «Der under en meget ringe bekkesag, i agerjordet staaende. Item en liden quern, hvorpaa alene kan males til husets fornødenhet.» Skogen mest av vådeild oppbrent. 1667: Skog til noe ringe sagtømmer af furu og gran, item noe bøkeskog. Noe rydningsland til å forbedre engen med, som besidderen er pålagt å opprydde. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer, fehavn hjemme. Flomsag og flomkvern til husfornødenhet når stor flom innfallen Jordarten til dels grunnlendt. 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1820: Havn god. Av skog en del til salg. Vannfall med sag. Utsatt for høstkulde. 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk, dessuten kan årligårs av gran, furu og bøk selges for 80 spd.

 

Eiere

Vestre Hasås var fra gammelt offentlig gods og tilhørte Tunsberg lagstol til 1675. Ved kongeskjøte fra Kristian 5, av 1. mars dette år ble en samling gårder i Tønsberg amt, deriblant Vestre Hasås, skjenket Griffenfeld for å «forbedre» hans grevskap (opprettet 1673). Etter Griffenfelds fall 1676 fulgte Vestre Hasås Jarlsberg grevskap, som Gyldenløve i 1683 solgte til friherre von Wedel. Wedel-familien solgte 1738 Vestre Hasås til bonden Isak Andersen. Siden var gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Første bruker vi vet om er Gunnar (Gunder), som nevnes 1593 og fram til 1605.

Halvor står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.

Daniel Pederssøn 1657—76. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under Østre Skorge). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.

Jens Danielssøn 1676—97. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.

Peder Danielssøn, 1697—1727. F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, Jakob. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås Abraham Andersen, som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere Vestre Hotvedt). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås Peder Kristensen, g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.

Isak Andersen 1738—60. F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726— 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.

I forbindelse med skiftet reiste grev Frederik Anton Wedel odelssak og krevde å få innløse godset. Isak fremla på tinget (7/6 1760) skjøtet fra greven av 1738, hvorved han beviste å ha kjøpt gården av denne for 700 rdl. Men da hans hustru er død og da han selv er 69 år, kan han ikke «vedbli» noe jordbruk. Han har heller ikke tenkt å innlate seg i prosess og avstår med sine svigersønners samtykke gården til herskapet, når det blir ham forundt å bruke og innhøste dette år, og løsningssummen, 700 rdl., blir betalt innen 1/1 1761. Ved akkordering med fullmektig Godsche vedtok han å ikke hugge eller la hugge noe åvirke i skogen, samt å ryddiggjøre tomten til neste faredag anstundende år. 31/3 1761 utstedte svigersønnene skjøte til Jarlsberg-greven på Vestre Hasås for 700 rdl., men samme dag solgte denne gården videre til to bønder for tils. 962 rdl. — odelssaken ble altså god forretning for greven! Isak døde 1762 på Tveitan hos svigersønnen Jakob Nilsen.

Kjøperne var Nils Iversen og Torger Iversen, hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under Bjørndal); hvem Nils Iversen var, er usikkert. Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Aksel, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås.

Helge Iversen 1771—89 (93). F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen Nils, som i 1795 selger den videre til sin bror Jørgen for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed .delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 1

(kalt «Nedre Hasås»).

Ivar Helgesen 1789—1831. F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under Nedre Holand). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen

Mikkel Iversen 1831—71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 185r ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving,

Ivar Mikkelsen 1871—j6. F. 1845, d. 1876. Ektet 1864 Karen Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1839, d. 1930. I 1873 kjøpte Ivar en part av Prestbyen (gnr. 109, bnr. 2) av Gullik Larsen; parten er blitt nedlagt som egen gård og har senere fulgt denne Vestre Hasås-gården (se også under Prestbyen, Bruk 3).

 

Nedre Hasås.

 

Barn: 1. Maren Andrea f. 1864, d. 1954; ugift. 2. Berte Helene, f. 1866, d. 1937, g. 1896 m. Hans A. Holand. 3. Hanna Elise, f. 1869, d. 1949, g. 1896 m. Gustav Andersen Østre Skorge. 4. Anders Martin, f. 1872, d. 1900 («kom ut i uvær på vei hjem, fantes død i skogen ved Toverød»). Etter Ivars død overtok enken

Karen Andersdatter 1876—81. Hun satt i uskiftet bo til 1881; ved skiftet dette år etter Ivar Mikkelsen ble gården utlagt henne. Samme år giftet hun seg på ny med

Karl Kristiansen 1881—1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr. 43 000 til

Alexander Hasås 1934—60. F. 1896 i Oslo, g. 1927 m. Magda Hansen, Råstad i Sandar.

 

Sag på Vestre Hasås.

 

Han kjøpte 1929 Saltkopp, Nordre Rørås bnr. 6, i Slagen, men solgte det igjen i 1933. Barn: 1. Ragnhild, f. 1930, g. m. Laurits Lensberg, Sem. 2. Reidar, f. 1931, overtok gården, se ndfr. Alexander Hasås overdro 1960 gården til sønnen

Reidar Hasås 1960- . G. m. Grete Marie Kihle fra Våle, f. 1943.

Gnr.111, bnr. 1 og gnr. 109, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,30. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nord for eiendommen. I 1965 kjøpte Reidar Hasås det meste av innmarken på Øvre Prestbyen (gnr. 109, bnr. 1) og la det inntil sin gård på Hasås.

Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970—75.

Vestre Hasås hadde fra gammelt en liten sag og en bekkevern. Ny vannsag ble i 1870-åra satt opp i delet mellom gårdene, bekostet av Ivar Mikkelsen, Hans Jørgensen og Per Osmundsen.

Gamle marknavn: Gjerstadbakken, Damas, Håvås.

Besetning (ca. 1950): 2 à 3 hester, 7 kuer og ungdyr. Noen griser og høns.

 

Bruksnr. 2, Teigen (Huken) (skyld 7 øre).

Utskilt 1833 fra de senere bnr. 1 og bnr. 5 og av eierne Mikkel Iversen og Hans Jørgensen solgt, hver med en halvdel, til Ivar Johannessen Rismyr for tils. 50 spd.; da skyldsatt til 2 mk. smør. Teigen var et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads». Parten har senere fulgt Rismyr, gnr. 102, bnr. 3. Den er i dag lagt ut til havn og grodd til med skog. Dette Teigen må være det samme som også kalles Huken. Se også under Rismyr.

 

Bruksnr. 3 (skyld 24 øre) og bruksnr. 4 (skyld 5 øre), se ndfr. under Sætra.

 

Bruksnr. 5 (Oppistua).

Jørgen Helgesen 1795—1831. F. 1772, d. 1842 på Øvre Holand. Som nevnt ovfr., kjøpte Jørgen etter delingen halve Vestre Hasås av broren Nils. G. m. Randi Madsdatter Skarsholt, f. 1775, d. 1809. De hadde sammen disse barna som vokste opp: 1. Hans, f. 1797, overtok gården, se ndfr. 2. Mads, f. 1801. 3. Helge, f. 1805. Ved skiftet etter Randi taksertes boet til netrø 1591 rdl.; selve gården ble satt til 1000 rdl. Jørgen giftet seg igjen 1810 med Dorte Gulliksdatter fra Vestre Gallis, f. 1783. Jørgen og Dorte hadde barna: 1. Randi, f. 1811. 2. Nils, f. 1814, fikk gård på Øvre Holand (s.d), d. på Gulli 1889. 3. Edel Marie, f. 1817, g. 1843 m. Abraham Halvorsen Pipenholt; de kom til Prestbyen (s.d.). 4. Gullik, f. 1819, kom til Lefsrød (s.d.). Jørgen Helgesen kjøpte 1827 halve Øvre Holand (s.d.), som han 1835 solgte til sønnen Nils; Jørgen døde på Holand som oppholdsmann 1842. Hans A. Holand fortalte om Jørgen at han «var ikke akkurat som andre. Han datt i en brønn 2 år gl., noe han fikk varig men av. De kunne således ikke få lært ham til å sele på en hest. Mange boklige fag var han vel inne i, og han hadde en særlig god hukommelse: når han hadde vært i kirken, kunne han nesten hele prekenen utenat». Jørgen solgte 1831 gården (halve Vestre Hasås) for 1000 spd. til sønnen

Hans Jørgensen 1831— 71. F. 1797, d. 1871. G. 1832 m. Lene Marie Larsdatter fra Gjerstad, f. 1800, d. 1873. I 1833 ble engestykket Teigen på østsiden av Gallisvannet solgt til Rismyr (se bnr. 2). Ved skylddeling 1849 skilte Hans Jørgensen ut en part og solgte den året etter til Nils Kristoffersen (bnr. 6, se ndfr. under Søndre Sætra). Hans var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk. I 1860 kjøpte han av Jakob Andersens enke en liten gård (Lnr. 255 a) på Prestbyen, som ble nedlagt som eget bruk og forenet med Hans Jørgensens heromhandlede gård. I 1864 deler så Hans ved skyldsetning dette samlede bruk i to og selger den ene halvpart til svigersønnen Peder Osmundsen. Husene lå i selgerens eiendom og skulle tilhøre ham, men Peder fikk rett til å hogge tømmer både i sin og i svigerfarens skog til å sette opp nye hus for seg på sin del (videre om det ny-utskilte bruk, se bnr. 7). Hans Jørgensen skal ha laget stolene og prekestolen i Kodal kirke. Hans og Lene Maries barn: 1. Marte Regine, f. 1834, g. .m. følgende bruker Arne Eriksen (se ndfr.). 2. Maren Andrea, f. 1838, g. m. Peder Osmundsen på bnr. 7 (se ndfr.). 3. Inger Lovise, f. 1841; etter søsteren Maren Andreas død g. m. Peder Osmundsen (se ndfr.). 4. Helene (Helle) Andrine, f. 1843, g. 1866 m. Johan Martin Nilsen Øvre Holand, f. 1842; de dro til Amerika, Johan Martin ble snekker i New York. 5. Lene Marie, f. 1847, g. m. Haavald Olsen Svartsrød (se d.g.). 6. Helene, f. 1852, g. m. Hans Nilsen Vestre Gallis (se d.g.). Hans Jørgensen døde 1871, og gården ble utlagt enken Lene Marie Larsdatter. Hun døde 1873, og ved skiftet etter henne s.å. ble gården utlagt til svigersønnen

Arne Eriksen 1873—96. F. 1836 på Østre Hotvedt, d. 1896. G. 1863 m. ovennevnte bruker Hans Jørgensens datter Marte Regine, f. 1834, d. 1915. Arne hadde før dette hatt et bruk på Vestre Gallis (s.d.). Ved skylddeling 1895 ble fra denne gård utskilt en part (se bnr. 10). Barn: 1. Hella Matilde, f. 1864, kom til Sandefjord, gift der. 2. Karen Elise, f. 1867, g. m. følgende bruker Karl Sørensen (se ndfr.). 3. Martine Andrine, f. 1869, d. 1881. 4. Amunda Randine, f. 1872. 5. Klara Josefine, f. 1873, kom til Sandefjord, død der ugift. 6. Hans, f. 1877, d. 1930, ugift. Etter Arnes død 1896 satt enken Regine i uskiftet bo til 1904, da hun solgte gården for kr. 6900 og opphold (årlig verdi kr. 200) til svigersønnen

Karl Sørensen 1904—35. F. i Brudal (Pisserød) 1861, d. 1938. G. 1890 m. Karen Elise, datter av foregående bruker Arne Eriksen, f. 1867, d. 1938. Barn: 1. Arnt, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1892, g. 1917 m. Anna Matilde Antonisen Løkje, f. 1896 i Skjee. 3. Rikard, f. 1893, ugift, hadde gård på Teigen i Skjee. 4. Kaare Edvin, f. 1895, bruker på gården, se ndfr. 5. Johan Otmar, f. 1899, g. 1932 m. Nikoline Nilsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee, hadde 1929- 35 også gård på Askjem, bnr. 2 (s. d.), kom deretter til Sem. Karl Sørensen solgte 1935 gården for kr. 28 000, med forbehold om husvær for sag og sin hustru og bruksrett til 8 mål jord, til eldste sønn

Arnt K. Hasås 1935—65. F. 1891, d. 1965. G. 1923 m. Anna Olava, f. 1890, d. 1957, datter av Anders Osmundsen Østre Hasås; ingen barn. Etter Arnts død ble gården overtatt av broren Kaare Hasås (bosatt Hauan, Sandefjord), men han døde kort etter. I 1967 ble gården kjøpt av Trygve Wike, som i 1976 solgte den sammen med Vestre Gallis, gnr. 100, bnr. 1, 2 og 10 til sønnen Oskar Wike (personalia, se Vestre Gallis).

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Ormekastet.

I Ormekastet, på bnr. 5's grunn og på leid tomt satte Mathias Olsen i 1880-åra opp hus; han hadde kjøpt framhuset etter Gullik Larsen Prestbyen og flyttet det dit. Det var også hage på tomta. Mathias hadde tidligere vært husmann i Askedal under Hotvedt og i Håv under Østre Hasås. Mathias døde 1888, i 1891 bodde enda enken Andrea Andreasdatter og datteren Mina Andrine i Ormekastet. Huset ble revet visstnok i 1940-åra. Om Mathias og hans families personalia, se Østre Hasås (husmannsplasser).

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog.

Våningshuset er gammelt, ombygd av Arnt K. Hasås. Gården har ellers uthus, bygd 1900, bryggerhus, bygd 1912, vognskjul og utekjeller; det har også vært smie. Ny sag ble satt opp 1870 sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. Kvern ved «Sagbakken», sammen med bnr. 7. Sirkelsag satt opp av Arnt K. Hasås. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1928.

Til tuntre har gården en stor ask, plantet av Marie Hansdatter.

Antikviteter: Et skatoll, laget av Hans Jørgensen av ei furu han hogg på stupet av Korpås. Han firte seg ned med tau. Han fikk 3 skatoll av den.

Marknavn: Sa`trae, Præssbyntrae, (i skogen:) Bettomstykke, Seteråsæne, Kørpås, Sagasen. — Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, endel høns.

 

Bruksnr. 6 (skyld 34 øre) se ndfr. under Sætra.

 

Bruksnr. 7.

Dette bruk, som oppsto ved delingen i 1864 (se ovfr. under bnr. 5), består altså av halvdelen av Hans Jørgensens tidligere gård samt halvdelen av den lille Prestbyen-gården som Hans hadde kjøpt. Bruket ble i 1864 kjøpt av Hans Jørgensens svigersønn

Peder Osmundsen 1864—79. F. 1833 på Østre Gallis, d. 1922. G. 1858 m. Maren Andrea, f. 1838, datter av Hans Jørgensen (se bnr. 5). Hun døde i barselseng 1862 da hun fødte sønnen Hans Olduf, som senere ble maskinist og drev gård på Vestre Kleppan i Stokke. Peder giftet seg igjen 1864 med Maren

Andreas søster, Inger Lovise Hansdatter, f. 1841, d. 1922. Deres barn: 1. Martin Arnold, f. 1865, d. 1899. G. m. Regine Sørensen, f. 1863, d. 1932. Drev gård på Stavnum i Stokke. 2. Johan Laurits, f. 1869, d. 1899; ugift. Gikk på lærerskolen i Kviteseid, kom syk hjem og døde. 3. Richard, f. 1873, d. 1961. Utdannet som offiser i kystartilleriet; betydelig militærteknisk innsats. Kaptein, fra 1930 ulønnet major. Disponent i The South Pacific Whaling Co. Direktør i Kristiania Brødfabrik A/S 1919— 60. Gjorde flere oppfmdelser, særlig vedrørende næringsmiddelindustrien. Ektet 1901 Clara Marie Osmundsen, f. 1873 i Sandefjord, d. 1960, datter av Jørgen Osmundsen (bror av ovennevnte Peder Osmundsen, se nærmere under Østre Gallis) og Maren Susanne Hansen. — Fra dette bruk utskiltes 1873 bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Peder Osmundsen var også lærer og kirkesanger; viseordfører 1872—75.

 

Elen Sofie Hansdatter Vestre Hasås, g. m. Mathias Larsen.

 

Vestre Hasås, bnr. 7, Trygve Hasås' gård.

 

I 1879 solgte han gården til Mathias Larsen Trolldalen og flyttet til Søndre Stavnum i Stokke. Som en kuriositet kan her nevnes at da Peder bygde nye hus på Stavnum, brukte han som drager (bjelke) i kjelleren et mastetre fra barken «Gallis», som hadde forlist i 1883.

Mathias Larsen 1879—1914. F. i Trolldalen 1854 (bror av bl. a. Hans og Andreas Trolldalen), d. 1934 på Nanset ved Larvik. G. 1880 m. Elen Sofie Hansdatter, f. 1860 på Skjelbred i Høyjord. Barn: 1. Lars, f. 1881, reiste til Amerika. 2. Hans, f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g.1912 m. Inga Andrine, f. 1888, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5. Guttorm, f. 1889, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynne, f. 1891; oppsynsmann i Rauland, kom til Gusland i Andebu. 6. Maren, f. 1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 1914 gården for kr. 12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen

Aksel Hasås 1914—57. F. 1885, d. 1957. G. 1912 m. Ingeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 1885. Barn: 1. Trygve, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 2. Kolbjørn, f. 1916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, datter av Nicolai Aagesen; trelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» (Vestre Skorge, gnr. 116, bnr. 17, s.d.). 3. Abraham, f. 1919, g. 1943 m. Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i Skjee; kom til Sandar. 4. Mathias, f. 1924, g. m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; regnskapsrevisor. 5. Bård, f. 1926, g. m. Ruth Fritzøe, kom til Brudal i Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Nordre Sætra (se ndfr.). Var medlem av formannskapet 1938—40, av sparebankens styre 1943—45. I 1957 ble gården overtatt av sønnen

Trygve Hasås 1957— . F. 1914, ugift.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,52. Gården har ca. 85 mål innmark og ca. 400 mål skog.

Bygningene ble satt opp av Peder Osmundsen i slutten av 1870-åra; han hadde rett til å hogge tømmer til husbyggingen både i sin og i svigerfarens skog. Det har vært smie på gården. I gammel tid var det kvern og oppgangssag ved Sagbakken; nedlagt 1879, da ny sag ble satt opp sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. I 1942 satt opp generatorknottfabrikk.

Marknavn: Sa`trae, Sagbakken, Samhauen, Kørpås, Rømlingen, Dammen, Setreåsæne.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, 30—40 høns.

 

Bruksnr. 8 (skyld 34 øre) og bruksnr. 9 (skyld 28 øre), se ndfr. under Sætra.

 

Bruksnr. 10 (skyld 17 øre).

Utskilt 1895 (tgl. 1896) fra bnr. 5; tilhørte opprinnelig den nedlagte gård på Prestbyen. Solgt til Ingvald Andreassen Vestre Gallis (Gallis-Lia). Parten har senere fulgt Gallis-Lia (gnr. 100, bnr. 6, 9 og 13, s.d.).

 

Bruksnr. 11, Hafslund (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1933 og bebygd av Maren Hasås. I 1956 overtatt av Kjell Rismyhr, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932.

 

Bruksnr. 12 (skyld 5 øre). Utskilt 1937 fra bnr. 1 og lagt til Kodal kirke.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Husmenn — Sætra.

De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på Teigen (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, Mattis Jakobssøn, d. 1658, og i 1661 nevnes «— en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand Anders Erikssøn bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.

Det er rimelig å anta — noe også navnet tyder på — at Sætra opprinnelig var seter til Vestre Hasås. Ifølge tradisjonen skal en del av jorda i Sætra være blitt ryddet for ca. 200 år siden. Noe senere kom tre døler — visstnok brødre —, som ryddet opp resten av jorda. De demte også opp dam i den nedre delen og bygde vadmelstampa i Stampærhølet, der bekken går ned i Sletholtskogen. Den ene av dølene ble værende i Sætra som husmann, det var

Johannes Iversen, f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. (2. gang) m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. 1767, d. 1831. Barn: 1. Ivar, f. ca. 1786, kom til Rismyr. 2. Elen Marie, f. ca. 1794, d. 1809. 3. Nils, f. 1799, se ndfr. 4. Martinius, f. ca. 1798, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 5. Morten, f. 1801, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 6. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830—60, se ndfr. 7. Marte, f. 1804, g. 1829 m. Peder Andersen Skorge. 8. Johannes, f. 1806, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under Sletholt). Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter Rød, f. 1796, d. 1842; ingen barn.

Nils Johannessen, f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av Vestre Gallis; personalia, se d.g.

Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi Jan Hansen, f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann Peder Hansen fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.

Søren Kristensen (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.

Anders Andersen og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under Østre Hasås (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt Prestbyengården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.

Den annen parsell som ble utskilt ved den ovenfor nevnte skyldsetning av 1851, solgte Mikkel Iversen i 1852 til Nils Nilsen (I). Men det gikk samme veien med Nils som med Anders Andersen: i 1856 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjenninnlemmer den i hovedbølet, og Nils og hans hustru blir husmannsfolk (med jord) i Sætra resten av livet. Nils, som var skredder, var f. 1817 på Anholt i Skjee, d. på Hasås 1889. G. m. Mari Andersdatter fra Horntvedt f. 1817. Barn: 1. Nils, f. 1848, se ndfr. 2. Andrine, f. 1853, g. 1880 m. Edvard Helgesen Rismyr (Berge). 3. Edvard, f. 1856. 4. Inger Marie, f. 1862.

Sønnen Nils Nilsen (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på Prestbyen (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift.

Nils Kristoffersen fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840—64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m.Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.

Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann Hans Andersen fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892, g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, f. 1829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. Barn: 1. Karen Marie, f. 1861. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren Andrea, f. 1865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til

Johan Aron Andersen, g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i Sætra: 1. Della Konstanse, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.

 

Søndre Sætra — bruksnr. 3, 6 og 9.

Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første bruksnr. 3 (skyld 24 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen solgt til Lars Johan Andersen for kr. 640. Videre bruksnr. 6 (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig bruksnr. 9 (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann Ludvig Larsen for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, Aksel Hasås, for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen Bård Hasås, f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu.

Bnr. 3, 6 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 86 øre. Dyrket jord ca. 45 mål, skog ca. 175 mål.

 

Nordre Sætra — bruksnr. 4 og 8.

Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til Hans Jørgensen Hotvedt (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, bruksnr. 8, var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).

 

Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra.

 

Hans Jørgensen selger 1875 parten til Magnus Svendsen for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet brusknr. 4 (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene Sofie og Gina Svendsen gården. Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til Aksel Hasås for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn Bård Hasås, Brudal.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 39 øre. Dyrket jord 22 mål, beite 10 mål, skog 40 mål.

Våningshuset i Nordre Sætra bygd 1877, uthuset 1896, bryggerhuset 1900; satt opp av Magnus Svendsen.

Sætra grenser mot Hotvedt i nord, Sletholt i vest og Vestre Hasås i syd og øst, og ligger 2—3 km nord for sistnevnte gård. Tidligere var det bare vanlig dårlig skogsvei dit; Aksel Hasås bygde bilvei, ferdig 1944.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER