HOTVEDT

Vestre Hotvedt

Øde- Hotvedt

Østre Hotvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet uttales ho'ttvett. Opprinnelig form Ho'Þveit «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

Oldtidsminner. På Hotvedt er funnet en liten flintmeisel fra steinalderen.

På Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet sverd, det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten spydspiss av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en pilspiss. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes Unnul(f) som oppsitter på Hotvedt.

 

 

32. Østre Hotvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Bålag: Hotvedt-gårdene, Halum, (for bnr. 2 også) Hanedalen og Ø. Hasås.

Skylden. Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

 

Husdyr, bøyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

1

4

8

6

11

1

2

1667

2

3

9

4

8

40

Sår 15 t,

trær 6 t

1723

3

3

12

8

40

2 skj. hvete,

3 skj. bl.korn,

14 t havre

1803

3

2 à 3

10

12 t

1820

3

2 à 3

9 à 10

8 t

1835

3

3

9

8

2

⅛ t hvete,

⅛ t rug,

⅞ t bygg,

13 t havre,

7 ⅜ t poteter

1865

3

(+ 2 husm.)

2

17

7

130 skpd.

1 t hvete,

½ t rug,

2 t bygg,

13 ¼ t havre,

14 t poteter

6

8

8

5

5

1875

3

(+ 2 husm)

3

14

7 à 8

2

2

13/16 t hvete,

1 ¼ t rug,

2 ¼ t bygg,

14 ¼ t havre,

13 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 3. 1904: 4. 1950: 6.

Antall personer. 1711: 15. 1801: 20. 1845: 19. 1865: 30. 1891: 7.

Andre opplysninger. 1661: Skog av gran til noe sagtømmer og annen smålast. 1667: Skog til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme, ringe. Middels jordart til åker, god til eng, tar skade på åkeren av bergvæte. 1803: Ikke nok skog til husbehov. Må til dels leie havn. 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Gården i god drift. 1865: Jorda mest av god beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 57 ½ spd.

 

Sag og kvern.

Saga på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.

I 1816 holdtes besiktelse på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og Halumsaga bare én sag, som ble kalt Halumsaga. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.

Gården hadde ei lita bekkekvern til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.

 

Eiere

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Da eide kronen halve gården, ½ skpd. malt, m. bygsel over det hele. Denne part ble i 1649 kjøpt av lensherren på Tunsberghus, Vincents Bildt. Etter hans død 1658 eides parten i noen år av enken, Else Friis, som i 1664 selger det halve til oppsitteren Søren og resten til Guttorm Halum, hver halvdel for 100 rdl. Men snart er maltparten igjen på fremmede hender. I 1676 og til 1691 eier Larvikmannen Hans Nilssøn 10 lispd. i «Store-Hotvedt» og i 1699 har Herkules Sørensen i Larvik (sønn av fogden Søren Herkules i Brunla) vel 16 lispd. i gården; han selger i 1708 og 10 dette sitt gods til oppsitterne.

Om den annen halvpart vet vi ingenting før 1649; da eies den av oppsitteren, og den forblir fortsatt i brukernes eie. Fra ca. 1710 er da Ø. Hotvedt helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

Den første bruker vi kjenner til er Skjelver (vel en form av Skjoldvard), som nevnes 1593 og 1605. I 1610 ser vi at sønnen Ole Skjelverssøn da bygslet kronens halvpart. Dette er nok han som kalles «Store-Ole» («Store Oluf»), til forskjell fra en annen Ole, «Vesle-Ole» («Oluf Lille» eller «Oluf minor»), muligens bror, som også bodde her omtrent samtidig og visst må ha vært medbruker, selv om han ikke er oppført som sådan. Begge hadde mange barn. Vesle-Ole døde i 1652, Store-Ole i 1662. En sønn av Store-Ole, Guttorm, kom til Halum (s. d.).

I slutten av 50-åra står Jakob Olssøn, sønn av Store-Ole, som eneoppsitter. I 1656 brant husene for Jakob, og han oppføres da som «forarmet». I 1661 er gården satt på to oppsittere, nevnte Jakob Olssøn og Søren Olssøn, som nå eier melparten sammen. Jakob må være død ca. 1670 eller er flyttet vekk; visst ikke etterlatt barn. Han ble visst etterfulgt av Hans Olssøn, d. 1690, muligens sønn av Vesle-Ole; både han og naboen Nils ble «husville og forarmede» ved en ildebrann 11/9 1680 (samme dag skal det også ha brent på V. Hotvedt; kan brannene ha skyldtes uforsiktig bråtebrenning ved nyrydning?).

Søren Olssøn hadde den annen del til han døde i 1675, ca. 50 år gl. G.m. Anne Rasmusdtr. 6 barn sammen: 1. Anne, g. 1) m. Erik Knutssøn, se ndfr. 2) m. Jon Olsen, se ndfr. 2. Kari, f. 1661, saksøkte 1690 Kristen Kristenssøn Kleppan i Andebu for brutt ekteskapsløfte, fikk medhold av retten, og Kristen måtte betale henne ca. 30 rdl.; siden g.m. Kristen Jakobsen Lefsaker i Undrumsdal. 3. Ole, f. 1663, se ndfr. 4. Barbro, g.m. Ole Tormodssøn Kløv i Ramnes. 5. Randi, f. 1672, g. 1) m. Lars Larssøn Mellom Hem i Undrumsdal, 2) 1700 m. Ener Jakobsen Hole i Ramnes. 6. Mari, f. 1674, g.m. Søren Larssøn Skollerød i Sem. Enken Anne Rasmusdtr. giftet seg straks igjen m. Nils Ingvaldsen Østre Hotvedt; de fikk 2 barn: 1. Søren, f. 1676, bodde på Mellom Hem i Undrumsdal. 2. Mari, f. 1678. Nils kom herfra til Hesby i Sem. Anne overlevde også ham og giftet seg 3. gang m. Kristoffer Andersen på Nordre Lefsåker i Undrumsdal, hvor hun d. 1721, 86 år gl.

Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

A.

Erik Knutssøn ca. 1685—1712. D. 1712, g.m. Anne, datter av ovennevnte Søren Olssøn. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Malene, f. 1686, g. 1) m. Halvor Løkje i Skjee, 2) m. Peder Sørensen Løkje. 2. Sibille, f. 1689, g.m. Arne Mathiassen Korterød i Skjee. 3. Nils, f. 1693, se ndfr. 4. Mari, f. 1697, g.m. Anders Hansen Ø. Hotvedt, se ndfr. under C. 5. Kari, f. ca. 1702, g.m. Johannes Gundersen. Erik løste i 1708 inn lodder i gården fra sine svigerinner. Ved sin død eide han 5 lispd. tunge i gården, taksert til 50 rdl.; boet viste en netto på 97 rdl. Enken giftet seg igjen straks etter med

Jon Olsen 1715—34. Ingen barn. Jon felte en voksen bjørn i plauonna i 1734. Solgte sin part i 1734 til stesønnen

Nils Eriksen 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn

Erik Nilsen 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på Gjermundrød (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part r og Part 2.

PART 1. Hans Eriksen 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Mane Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. V. Hotvedt; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.

PART 2. Knut Eriksen 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen Hanedalen (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.

 

B.

Ole Sørenssøn ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen Hans Olsen parten noen år.

Knut Jørgensen 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen Bakke (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.

Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn

Jørgen Knutsen ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen Vike (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn

Knut Jørgensen 1775—77. F. 1749, d. 1829 i Brekke-Dalen i Kodal. G.m. Gunhild Henriksdtr., d. 1815, 62 år gl. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen Sti (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen V. Nøklegård (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til Mathias Hansen Vestre Hotvedt (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.

 

C.

Halvor Helgessøn 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn Halum (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til Nils Hansen Tveitan i Kodal, som s.å. solgte videre til Nils Halvorsen (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til Isak Andersen (Isaks personalia, se V. Hasås), som i 1727 bygslet bort sin part til

Anders Hansen 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød (Solberg), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken

Mari Eriksdatter 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror

Erik Andersen 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på Gjerstad (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn

Anders Eriksen 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på V. Hotvedt (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til Aulesjord (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til V. Hotvedt, s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,09).

Kalt Østigården.

Knut Hansen 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til V. Hotvedt (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen

Hans Knutsen 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til

Kristian Larsen 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se V. Hotvedt, bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra Halum (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. Marthe Sofie Hotvedt hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn

Einar K. Hotvedt 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se Taranrød, bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken Othilde Hotvedt hadde gården fra 1953 til sin død i 1968. I 1970 ble den overtatt av Erling Hotvedt og hans sønn Vidar Hotvedt; deres personalia, se V. Hotvedt, bnr. 5. Vidar Hotvedt bor her på Ø. Hotvedt, faren Erling Hotvedt på V. Hotvedt, bnr. 5.

Bnr. 1 og 5 samt gnr. 36, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,84. Gården har 45 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog og beliggende sydvest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhuset glt., rest. 1920, uthus bygd 1904 av Kristian Larsen, som også bygde smie ca. 1900; ellers fins bryggerhus med vedskjul og hønsehus. Vann innlagt til uthuset ca. 1909, forbedret og også innlagt til framhuset i 1931. Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet 1932. Treskemaskin og rensemaskin.

Marknavn: Hællvorløkkæ, Hællrønningtrae, Sa`trae, Nordtrae; i skogen: Rønningæne.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Ca. 15 t hvete, ca. 20 t havre, 30—40 t poteter.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 2 (skyld mark 10,61).

Kalt Søistua.

Erik Andersen 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn

Ole Hansen 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på Stulen (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt).

 

Ole Hansen Hotvedt og h. Inger Olea, f. Berg i Høyjord.

 

3. Anders, f. 1874, kom til Ø. Skjelland (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000 til sønn

Hans Kristian Olsen 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen Haugberg (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen Ø. Flåtten (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på V. Hotvedt (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.

 

Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt, f. Skjelland.

 

Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken Trine Hotvedt, som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn

Ole Hotvedt 1945—62. Hadde faktisk drevet gården siden 1928. F. 1896, d. 1975, g. 1919 m. Karen Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1898. 5 barn: 1. Thordis, f. 1919, g. 1945 m. hvalf., kranfører Einar Johannessen, f. 1920 i Stokke; bosatt Stokke. 2. Kolbjørn, f. 1921, se ndfr. 3. John, f. 1923, sagmester, g.m. Astrid Margareth Osmundsen, Prestbyen, f. 1934; bosatt i Kodal. 4. Arne, f. 1926, møbelsnekker, bosatt i Oslo; ug. 5. Alfhild, f. 1930, g.m. maskinfører Vilhelm Aarvold fra Vivestad, f. 1919; bosatt Vivestad. Ole Hotvedt forpaktet Halum en tid i 1920-åra. Medlem av styret i Andebu Sparebank 1956—65. I 1962 solgte han gården til sønn

Kolbjørn Hotvedt 1961—. F. 1921, ug.

Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.

Det står noen eldgamle asketrær på eiendommen; ett av dem måler 6,25 m i omkrets 1 m fra bakken. Tidligere sto det her en ask som kaltes «Tussasken», som de i gammel tid satte ut grøt til hver juleaften. Den ble hugget først på 1900-tallet.

Marknavn. I innmarken: Nordtrae, Sandtrae, Kjellærdælen, Steindælen, Dølædælen, Ørmåkern, Kistestykke, Bjønnhøle, Grineroekræ, Hagæliekræ, Myræ. I skogen: Hagæliæ, Hagælilykkjæ, Jærværdælen, Nilselykkjene, Sværværstuås, Kublindmyræ, Hællrønningåsen, Nevermyræ, Pål spellmannstomtæ, Langrønningæne, Rurmyræ, Øyæ, Dammæne, Trange, Kvennhusbakkæne, Kølabånn. — Merker etter kullmiler.

Antikviteter: 1 kubbestol fra 1764, 1 rosemalt kiste fra 1778, merket «F.T.D.», og 1 do. fra 1861; 1 steintøys ølkrus med sølvlokk og «ekorn» på lokket, samt i dette innlagt en gullmynt med innskrift «Dan, Nor, Van, Got, Rex» [dvs. «konge over dansker, nordmenn, vender og goter»] og krone, Anno 1609, og på den andre siden bilde av Kong Kristian IV og «Dei Gratia» [dvs. «av Guds nåde»]; videre 1 markensskrin, 43 X 43 x 25 cm, med gl. lås og håndtak, merket «H.K.S.S. Anno 1765»; 1 spinnetein, 8-kantet, 18 cm lang og ca. 3 cm tykk, merket «A.M.E.D. 1808»; 1 borvinne av tre, med skiftbar borholder, fra 1835; 1 utskåret mangletøy fra 1849, med hestehode til håndtak, merket «K.K.Ø.-D.D.»; 1 snøskuffe av tre fra 1826. — Ca. 20 gl. dokumenter, det eldste fra 1741.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 30 høns. Avling: 20 à 25 t hvete, 50 à 70 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.

 

Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41).

Erik Knutsen 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. Hasås, f. 1834; de hadde gård på V. Hasås, bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn

Kristian Eriksen 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Marie Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949.

Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til Ole Hansen, eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at bnr. 3 utgikk.

Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.

 

Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 15 øre).

Navnet uttales hællrønningen. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.

Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til Johan Hansen, eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.

 

Bruksnr. 5 (skyld 20 øre).

Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til Kristian Larsen, eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger.

 

Bruksnr. 6, Strandly (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn

Ragnvald Askedal 1941—. Hadde tidligere bodd i Ladegårdsrydningen (se bd. III, s. 94). F. 1911, hvalf. og byggmester, g. 1935 m. Ellen Sofie Wegger, f. 1915. Bygde selv husene her. Barn: 1. Nelly, f. 1935, g.m. styrm. Gunnar Johansen fra Nøtterøy, f. 1929; bosatt Nøtterøy. 2. Randi, f. 1940, g.m. driftsass. Torbjørn Holtan fra Andebu, f. 1939; bosatt Soltun. 3. Inger, f. 1943, g.m. verkstedarb. Kåre Lakskjønn, f. 1940; bosatt Skallevoll, Slagen. 4. Sverre, f. 1946, skipselektriker, g.m. Thorhild Hem fra Sandefjord, f. 1949; bosatt Sandefjord. 5. Ivar, f. 1947, dykkertekniker, bosatt i Spania.

Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.

 

Bruksnr. 7, Pålsbu (skyld 2 øre).

Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru Anna Himberg Larsen, f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i Hasås-Sætra (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: Ruth og Ingrid Sørli Gundersen 1952—56, Tønsbergs Sparebank 1956—76, deretter Eva M. R. Jacobsen.

Antikviteter: Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.

 

Husmenn på Østre Hotvedt.

Ingen husmenn nevnes i 1801.

Hallrønningen (utt. hællrønningen) var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» Nils Hansen, g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. V. Hotvedt (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4).

Der hvor «Pålsbu» (se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var Paul Pedersen «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til Nesengen (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. r. Se videre bnr. 7.

Rønningen var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her Hans Jørgensen, f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895.

I Pirka, ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.

 

 

33. Vestre Hotvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navn. Bergan (underbruk) må gå tilbake på en gno. form Bergnar «bergene», best. form flertall av berg. — Stubsrød (underbruk), i dag skrevet Støvsrød (utt. stø'ffsre), vel av det gamle mannsnavn Stufr og ruð «rydning»; også gårdsnavn i Botne.

Bålag: Alle Hotvedt-gårdene, Øde Hotvedt, Hanedalen, Halum, Sommerstad og Båhus.

Skylden. V. Hotvedt var hele tiden fullgård. Den gamle skyld var:

Selve V. Hotvedt

3 bpd. smør

tils.

Underbruket Bergan

1 bpd. smør

4 bpd.

Underbruket Stubsrød

18 mk. smør

18 mk. smør

 

I 1667-matrikkelen ble hovedbølet forhøyet til 3 bpd. smør og 12 ½ lispd. tunge, mens underbrukene forble uforandret. 1838: 17 daler 18 skill. 1888 og 1904: 27 mark 96 øre.

V. Hotvedt ble alt tidlig meget oppstykket og er i dag en av prestegjeldets mest oppdelte gårder.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Geiter

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

2

4

9

(husm. 1)

6

12

( husm. 1)

4

4

Sår 16 t,

trær 6 t

1667

2

4

12

5

10

58

1723

3

3

18

12

58

3 skj. hvete,

4 skj. bl.korn

16 t havre

1803

6

4

14

14 t

1820

6

6

22

18 à 19 t havre

1835

9

( +4 Plasser)

6

21

18

4

¼ t hvete,

⅜ t rug,

2 t bygg,

26 t havre,

20 t poteter

1865

14

8

35

14

2

278 skpd.

1 5/16 t hvete,

4 7/16 t bygg,

28 ⅛ t havre,

26 ½ t poteter

6

6 à 8

3 à 5

4 à 5

1875

12

6

31

15

10

2

1 ⅜ t hvete,

1 ½ t rug,

5 ¼ t bygg,

28 ¾ t havre,

30 skålpd. grasfrø,

2/9 skj. Vikker

27 ½ t potete

 

Matrikulerte bruk. 1838: 9. 1888: 27. 1904: 27. 1950: 42.

Antall personer. 1711: 8. 1801: 32. 1845: 64. 1865: 64. 1891: 54.

Andre opplysninger. 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Litt rydningsjord. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Tilstrekkelig skog og fornøden havn, men noe skral i vanskelige år. 1820: Den søndre del: I slett bruk. God havn, og skog betydelig til salg. Noe tungvint m.h.t. innhøstingen. Den nordre del: I tålelig drift. God havn. Skog til husbehov og noe til salg. Den østre del: Tilstrekkelig havn. Skog ikke ubetydelig til salg. Noe tungvint. Den mellomste del: Tilstrekkelig havn. Fornøden skog og noe til salg. 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Havn mere enn tilstrekkelig til besetningene. De større bruk har nok skog til husbehov, noen av de mindre bruk bare til ved og /eller gjerdefang, mens noen små bruk mangler skog. Alt i alt kan av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk årlig selges for 138 ½ spd.

V. Hotvedt nevnes som dragonkvarter i 1720-åra, i 1750 og i 1765.

 

Sag og kvern.

Gården hadde sag på underbruket Bergan. Nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 480 bord, videre utover i 1600-tallet omtrent det samme, 1661 og 62 tils. 1320 bord. Andebu prestebord eide en tid halve Bergan og dermed også halvten i saga. Av denne fikk prestebordet ½ rdl. i året i fast grunnleie. Oppsitterne eide ca. 1660 den annen halvdel, men ble snart eiere av hele saga. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Bergan-saga uprivilegert («redusert»). Ved en besiktelse s.å. heter det at der intet tømmer er, da skogen er uthugget og til dels «nedbrent» (dvs. ved bråtebrann i forbindelse med nyrydning). Og både i 1700 og 1720 ligger saga «øde», men er straks deretter blitt gjenoppbygd, og i 1722 skjæres 84 bord, i 1724 480 bord. Ca. 1760 brant saga, men i 1763 er den gjenoppbygd. I 1769 heter det at demningen er råtten og må istandsettes.

I 1816 holdtes besiktelse på V. Hotvedt-saga, og kvantumet ble satt til 5 tylfter tømmer årlig. — I 1824 har Erik Hansen satt opp ei ny sag i Bergan-bekken. Den kunne bare brukes få dager vår og høst, og da eieren hadde ubetydelig skog og leieskur ikke kunne påregnes, fant skjønsmennene at kvantumet ikke kunne settes høyere enn 1 ½ tylfter. Antagelig er dette den saga som lå like nord for husene i Støvsrød i delet mot V. Hotvedt og visstnok ble kalt «Bergan-saga».

I førstningen av 1800-tallet hadde brukere på V. Hotvedt også part i Hanedalsaga. — I 1838 var det igjen besiktelse på en ny sag på V. Hotvedt, satt opp av Anders Pedersen m.fl. Skjønsmennene fant at saga bare kunne brukes høst og vår og ved flom, og da det var flere sager i samme vassdrag, ble det ingen leieskur. Det årlige kvantum på denne saga ble satt til 2 tylfter tømmer. — Denne saga lå visst også i Bergan-bekken, men lenger øst, litt nord for husene på V. Hotvedt.

V. Hotvedt hadde fra gammelt også bekkekvern. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.

 

Eiere

Sandar kirke og prestebord eide i 1575 ½ bpd. smør i Hotvedt (antagelig i Bergan), likeså 1644, men året etter er denne parten gått over til Andebu prestebord. Den annen halvpart av Bergan ble 1636 kjøpt av Jakob Kjærås. Heller ikke i hovedbølet eide oppsitterne det hele i de første årtier av 1600-tallet. Således hadde en utenbygds bonde, Anders Hillestad, 1 bpd. smør her i 1615. Men i 1650 eier oppsitteren hele gården, bortsett fra Andebu prestebords part i Bergan, som prestebordet hadde lenge utover. Også senere eies V. Hotvedt alltid av oppsitterne og deres slektninger. Se ellers under Brukere.

 

Brukere

I 1593 og 1604 heter oppsitteren Trond. Fra 1605 til ca. 1640 bor Rasmus her, visstnok innflytter. Var meget velstående og eide etter hvert foruten selve V. Hotvedt og det meste av underbrukene, en hel del gårdparter rundt i bygdene. I 1624 skattet han av ialt ca. 5 skpd. tunge, fordelt slik:

V. Hotvedt

1 skpd. tunge ( = 3 bpd. smør)

Støvsrød

½ hud ( = 18 mk. smør)

i Bergan

2 skinn ( = 6 mk. smør)

S. Råstad i Stokke

6 bpd. smør

i Ulsrød

1 ½ pd. smør

i S. Haslestad i Våle

5 lispd. tunge

i V. Skåra i Tjølling

18 mk. smør

i Ø. Skåra i Tjølling

9 mk. smør

i Toverød

18 mk. smør

i Valle i Ramnes

1 bpd. smør

 

Rasmus drev også meget med skogsdrift; ca. 1635 skar han på to av Hotvedt-sagene. Han forsvinner fra Hotvedt ca. 1640 og etterfølges av

Nils Mathiassøn ca. 1640—52, da han døde. Hadde bodd her og hatt del i gårdsdriften også før Rasmus flyttet. G.m. Barbro Jakobsdtr. Kjærås, d. 1687. Barn: 1. Anne, f. 1631, g.m. Helge Halvorssøn(?), se ndfr. under avsnitt A. 2. Kari, f. 1635, g.m. Hans Halvorssøn Kjærås (se d.g.). 3. Else, f. 1637, g.m. Knut Hanssøn V. Hotvedt, se ndfr. under avsnitt B og under V. Skorge, som Knut kom fra. Nils var kirkeverge. Etter ham er gården delt i to fram til forbi 1700; se videre henholdsvis avsnitt A og avsnitt B.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

A.

Helge har denne del ca. 1652—70. D. 1670. Var antagelig sønn av Halvor Berg i Andebu sogn. G.m. Anne Nilsdtr., f. 1631, se ovfr. 5 barn nevnes. Av sønnene overtok Nils senere bruket (se ndfr.), Halvor kom til Ø. Hotvedt (se d.g.) og Hans til V. Haugan (se d.g.). Datteren Else ble g.m. Ivar Hanssøn Ø. Skorge (se bd. III, s. 593), datteren Viveke ektet Lars Larsen Hanedalen d.y. (se Hanedalen, Bruk 2). Etter Helge drev enken Anne Nilsdatter gården noen år. I 1680 brant det her (og også på Ø. Hotvedt), og Anne og hennes svigermor Barbro mistet «alle sine midler og huse». Bruket ble overtatt av sønn

Nils Helgessøn ca. 1687—98, da han døde. G.m. Barbro Jensdtr. Bjørndal, d. 1738, 73 år gl. 2 barn nevnes (1 d. liten): 1. Anne, f. 1691, g.m. Lars Ellefssøn V. Tue i Sandar. 2. Helge, f. 1693, se ndfr., Bruk 1. Nils hadde parter i Sukke og Øde-Kjærås. Enken Barbro giftet seg igjen kort etter m.

Hans Olsen ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken Barbro Jensdatter drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.

 

B.

Ole har bruket ca. 1652—68, da han døde. Hustruen het Mari og d. 1672. Visst ingen barn. Ole var lagrettemann i 1666. Etter hans død hadde først enken og deretter arvingene gården.

Knut Hanssøn ca. 1690—1705. D. 1705, 65 år gl. Var fra V. Skorge. G. 1) m. Else, f. 1637, datter av Nils Mathiassøn V. Hotvedt; hun d. 1699. G.2 ) m. Tora Ellefsdtr. Sommerstad, f. 1663. 1 sønn sammen, som d. liten. Øvrige personalia, se under V. Skorge (bd. III, s. 604). Knut kjøpte 1699, 15 mk. smør i gården av Hans Halvorssøn Kjærås. Fra ca. 1700 hadde han sønnen Ivar som medbruker. Se videre ndfr., Bruk 2. V. Hotvedt er nå resten av 1700-tallet delt i tre, Bruk 1, Bruk 2 og Bruk 3, og vi følger de tre bruk hver for seg.

 

Bruk 1

Helge Nilsen ca. 1721—40. F. 1693, d. 1743 på Austein på Brunlanes. G.m. Kari Pedersdtr. fra Eineren på Brunlanes. Barn: 1. Nils, f. 1735, bruker på Austein. 2. Anne, f. 1737, g.m. Søren Nilsen Jåberg i Sandar. 3. Else, f. 1740, g.m. Hans Andersen Haukerød i Sandar. Enken Kari giftet seg igjen m. Henrik Ingebretsen Haukerød. Helge, som noen år hadde drevet Hotvedt sammen med moren Barbro Jensdtr., bygslet dessuten fra 1721 halve Bergan av sogneprest Michael Crøger og ble ca. 1735 selveier på sin egen part. I 1740 makeskiftet han jord med sin halvbror Nils Hansen Vike, som eide Austein, slik at Helge fikk Austein og flyttet dit, og Nils fikk V. Hotvedt.

Nils Hansen 1740—56. F. 1701 på V. Hotvedt, d. 1756 («forblødde av knivsår»). Hadde tidligere bodd på Døvle i Arnadal og på Vike (se d.g.,med personalia ang. 1. ekteskap). G. 2. gang 1739 m. Berte Kristensdtr. N. Teigen i Slagen, f. 1717, d. 1788 på Lille Stang i Slagen. Nils og Berte fikk 8 barn sammen, hvorav 4 døde små; de øvrige var (i tillegg til de 4 som levde opp av 1. ekteskap): 5. Mari, f. 1740, g. 1782 m. Lars Kristensen S. Rørås i Slagen. 6. Idde, f. 1748. 7. Abraham, f. 1751. 8. Kristen, f. 1755 på Teigen, ble bruker på Lille Stang. Nils eide også part i Sommerstad (s. d.) og i Halum (s. d.). Fra 1740 bygslet han halve Bergan av sogneprest Crøger. Året etter fikk han sagbevilling på 720 bord årlig skur på V. Hotvedt-saga. Enken Berte, som i 1759 giftet seg igjen m. Alf Pedersen Lille Stang, lot i 1758 V. Hotvedt-bruket selge ved auksjon for 505 rdl. til sønn av 1. ekteskap

Jakob Nilsen 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen Berg (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen Berg i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til Løverød (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).

Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, Abraham Jakobsen og Isak Jakobsen. Eldste sønn Nils Jakobsen, som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på Torp (se d.g., Bruk 1 a).

Nils Jakobsen 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen Gulli (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se Gulli, bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1858 m. Johan Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.

 

Bruk 2

Ivar Knutsen ca. 1700—47. F. 1673, d. 1750. G. 1) m. enken Berte Sørensdtr. fra N. Løkje i Skjee, d. 1712, 44 år gl. I sitt tidligere ekteskap hadde Berte sønnen Søren Larsen, f. ca. 1695, og datteren Live Larsdtr., f. ca. 1697. Ivar hadde med Berte sønnen 1. Jakob, f. 1701, se ndfr. G. 2) m. Randi Torbjørnsdtr. Sti, f. 1690, d. 1756. Barn: 2. Knut, f. 1714, d. tidlig. 3. Berte, f. ca. 1716, g. 1) m. Nils Olsen, se ndfr., 2) m. Lars Kristensen, se ndfr. 4. Rønnaug, f. 1718, g. 1746 m. Sivert Olsen Ø. Nøklegård (se d.g.). 5. Else, f. 1722, g. 1) 1745 m. Hans Iversen Ø. Holand (d. 1747), 2) 1748 m. Peder Pedersen Ø. Holand (se d.g.). 6. Randi, f. 1726. Sammen med andre loddseiere solgte Ivar i 1718 1 bpd. 6 mk. smør i V. Hotvedt til Anders Kristensen Askjem; se videre Bruk 3. Fra 1720 bygslet Ivar prestebordets halvpart i underbruket Bergan. Ivars eldste sønn

Jakob Iversen, f. 1701, d. 1742, synes å ha vært farens medbruker fra ca. 1723 til sin død. Jakob ektet 1731 Kjersti Guttormsdtr. Omdal i Skjee; ektesk. visst barnløst. Kjersti giftet seg igjen m. Tor Gulbrandsen Våle i Andebu (se d.g.). I 1747 solgte Ivar Knutsen og Tor Våle sine parter i V. Hotvedt til Ivars svigersønn

Nils Olsen 1747—48. F. 1716 på Ådne, d. 1748, g.m. Berte Iversdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsti, f. 1744, g. 1763 m. Henrik Iversen Bjørndal; de kom til Bettum i Skjee, deretter til Tveiten i Sem. 2. Else, f. 1746. Ved skiftet etter Nils var boet fallitt. Enken Berte giftet seg igjen 1749 m.

Lars Kristensen 1749—59. F. ca. 1723, muligens fra Sandar, d. 1759. Lars og Berte hadde ingen barn sammen. Lars lånte 1757 80 rdl. av kjøpm. Hans Kristensen i Sandefjord og kjøpte s.å. av sistnevnte m.fl. 18 mk. smør i V. Hotvedt; ble derved eiende 1 ½ bpd. smør i gården med underbruk. Etter Lars' død fikk enken Berte en hård og langvarig sykdom (d. 1763); boet etter henne sto i netto 182 rdl. Gården ble i 1761 for 505 rdl. solgt ved auksjon til

Jesper Larsen 1761—87. F. 1719 på Ø. Gallis, d. 1787. Kom hit fra N. Horntvedt i Skjee. G.m. Kari Hansdtr. (enke etter Anders Jakobsen, se Bruk 3), d. 1783, 57 år gl. Jesper solgte i 1773 halve bruket for 700 rdl. til Mathias Hansen, som senere også ervervet resten.

Mathias Hansen 1773—ca. 1796. Mathias flyttet herfra til V. Haugan og deretter til Fuske i Arnadal. G.m. Marte Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1748. Barn f. på Hotvedt: 1. Lars, f. 1779. 2. Hans (tvilling), f. 1781, overtok etter faren på Fuske. 3. Randi, f. 1781. 4. Halvor, f. 1785. Mathias solgte ca. 1793 det halve til Nils Justsen, av Hvitstein-slekt (jfr. bd. III, s. 720), f. 1772 på Bettum i Skjee. Nils flyttet herfra til Pisserød og deretter til Ljøsterød (se d.g., hvor personalia finnes). Mathias og Nils solgte ca. 1796 hver sin halvdal til Isak Andersen. Denne skilte i 1797 ut Romperønningen, som han s.å. solgte til ovennevnte Hans Mathiassen. Denne solgte i 1803 parten videre til broren Lars Mathiassen på V. Haugan, som Romperønningen senere inngikk i. Isak solgte i 1798 og 99 resten av sin eiendom til tre; se Bruk 2 a, 2 b og 2 c.

 

BRUK 2 a. Søren Kristensen 1798—1802. G.m. Grete Isaksdtr.; de fikk her 1798 datteren Margrete, som ble g.m. Mathias Kristoffersen S. Strand i Sandar. Søren kjøpte parten for 540 rdl. og solgte igjen 1802 for 520 rdl. til

Anders Pedersen 1802—40. F. 1769 på S. Holt, d. 1840, g. 1800 m. Anne Larsdtr. 0. Gjermundrød, f. 1776, d. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingeborg Marie, f. 1803, d. 1819. 2. Kari, f. 1805, g. 1) 1830 m. em. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, g. 2) 1844 m. em. Paul Olsen, Rove i Fon. 3. Anne Elisabet, f. 1808, g. 1841 m. em. Hans Iversen Hvitstein, f. 1788 i Kvernene (Mønnerød); personalia, se Hvitstein, bnr. 16. 4. Peder, f. 1811, se ndfr. 5. Karen Dorthea, f. 1814, g. 1846 m. Erik Gulliksen V. Haugan (se d.g.). Anders kjøpte i 1804 også Bruk 2 b (s. d.). I 1833 skilte han ut og solgte jordstykket Løkkeåsen for 50 spd. til Kristen Olsen Halum; denne part har siden fulgt Halum (se d.g., bnr. 2). I 1837 overdro Anders halvparten av sin eiendom for 300 spd. til sønnen Peder Andersen, som ved skiftet etter faren i 1840 for 400 spd. fikk utlagt også den annen halvdel. Se videre bnr. 9 (= Bruk 2 a + 2 b).

BRUK 2 b. Nils Mathiassen 1799—1804. G.m. Idde Nilsdtr. 2. barn f. her: 1. Hans, f. 1801. 2. Anne, f. 1803. Nils solgte bruket igjen i 1804 for 490 rdl. til Anders Pedersen, se Bruk 2 a, som Bruk 2 b gikk sammen med til bnr. 9 (s. d.).

 

BRUK 2 c. Ole Isaksen 1799—1802. G. 1798 m. Anne Andersdtr. (enke etter Jakob Nilsen, se Bruk 1), d. 1811. Ekteparet ble skilt 1801. Ole står i folketell. 1801 oppført som «husmann m. jord» (i pl. Åsen u. V. Hotvedt); kom senere til Pisserød-eie (s. d.). Ole solgte Hotvedt-gården i 1802 for 980 rdl. til

Ole Larsen 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.

Erik Hansen 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken Mari Helgesdatter gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruk 3

Utskilt i 1718 fra Bruk 2 (s. d.).

Anders Kristensen 1718—38. F. 1663 på Askjem, d. 1740. Drev tidligere et bruk på Askjem (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Etter hustruen Randi Hansdatters død i 1737 erklærte enkemannen ved skiftet at han p.g.a. sin høye alder og skrøpelighet (var blitt blind) hadde avstått gårdens bruk til eldste sønn Jakob, som fikk skjøte 1739 av de øvrige arvinger.

Jakob Andersen 1739—52. F. 1689, d. 1758 på Skarsholt. I 1741 kjøpte han halve Skarsholt av sin svoger og flyttet dit, men beholdt Hotvedt-bruket og også halve N. Horntvedt, som han hadde kjøpt alt i 1715. Øvrige personalia, se under Skarsholt.

Sønnen Kristen Jakobsen (d. 1745, 27 år gl.) som bodde her til sin død, har antagelig drevet gården for Jakob. G.m. Live Kristensdtr. 2 døtre, den ene døde liten, den annen Randi, f. 1744, vet vi ikke mere om. Enken Live giftet seg igjen 1748 m. Anders Kristensen Øde-Hotvedt. Jakob Andersen solgte gården i 1753 for 140 rdl. til sønn

Anders Jakobsen 1753—56. D. 1756, 34 år gl. G.m. Kari Hansdtr. fra S. Slettingdalen. Ingen barn. Ved skiftet etter Anders, som viste en netto på 388 rdl., ble gården taksert til 300 rdl. Enken Kari giftet seg snart igjen m. Jesper Larsen på Bruk 2 (s. d.). Jesper solgte 1760 hennes arv etter Anders Jakobsen, 15 mk. smør, til Anders Nilsen Ø. Hasås (se d.g.), som var g.m. Anders Jakobsens søster Idde. Denne part, sammen med Iddes arvelodd og lodder i V. Hotvedt innløst fra hennes søsken, ialt 1 bpd. 6 mk. smør, solgte så Anders Hasås i 1761 for 350 rdl. til

Frans Andersen 1761—84. F. 1708 på Skarsholt, d. 1790 på Hotvedt. Hadde tidligere hatt gård på Hvitstein (se bd. III, s. 721, hvor personalia er inntatt). I anl. kjøpet lånte Frans 223 rdl. av «Øvrigheden i Larvik». Frans giftet seg 1761 3. gang m. Ales (Allis) Larsdtr. Toverød i Skjee, d. 1786, 54V2 år gl. Fra før hadde han barna: 1. Anders, f. 1745, se ndfr. 2. Abraham, f. 1756, kom til Gjerla i Skjee. Med Allis fikk han følgende 4 barn: 3. Helvig, f. 1762, d. 1780. 4. Sibille, f. 1764, g.m. Anders Nilsen Anholt i Skjee. 5. Henrik, f. 1766, se ndfr., bnr. 19. 6. Lars, f. 1768, se ndfr., bnr. 18. Frans solgte i 1780 halve gården til eldste sønn Anders. I 1784 solgte han resten til samme og tok opphold.

Anders Fransen 1780—1809. F. 1745, d. 1809, ug. Drev meget med gårdhandel. Hans arvinger solgte i 1809 den ene halvpart til bror Lars Fransen og den annen til bror Henrik Fransen; hver halvpart utgjorde ⅛ av V. Hotvedt og 1/6 i Hanedalsaga. Se videre henholdsvis bnr. 18 og bnr. 19.

 

Bruksnr. 1 (skyld mark 2,28).

Ved skiftet etter Nils Jakobsen (se Bruk 1) i 1839 utlagt sønnen

Gulbrand Nilsen 1839—75. F. 1802, d. 1875, ug. Var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1863—66. Brede Olsen Grorud bodde tilleie her med sin familie ca. 1867—77, hadde deretter gård på Grorud i Ramnes. Gården ble i 1880 solgt ved auksjon til

Hans Hansen N. Haugan, Mathias Olsen Einarsrød, Erik Nilsen Høyjord og Kristoffer Hansen N. Haugan 1880—95. De solgte straks fra følgende parter: bnr. 2 (Askedal), bnr. 5 («Vestigården»), bnr. 6 (Dammen), bnr. 7 (innmark i Storemyr) og bnr. 8 («Vestistua»); se disse nr. Selgerne beholdt Storemyrskogen («Storskogen»), som senere utgjør bnr. 1. I 1882 ble også utskilt bnr. 12 (s. d.). Ovennevnte eiere solgte i 1895 bnr. 1 for kr. 2000 til Martin A. Rød, som i 1898 for kr. 1000 solgte videre til Anton Andersen Ødegården (Fjellengen); personalia, se bnr. 7. Anton avhendet året etter bnr. 1 og 7 for tils. kr. 1500 til Anton Mathiassen Gallis (personalia, se bd. III, s. 422), som ved skjøte tgl. 1906 solgte videre for kr. 2000 til Anders Gjerstad (personalia, se bd. III, s. 778). Også

Anders Skorge, som bygde uthus her, var eier en kort tid. Eiend. ble i 1911 for kr. 12 000 solgt til Joh. Ovestad, A. A. Blegeberg og O. Tomte, som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til Karsten Grønn, som s.å. for samme pris solgte videre til konsul Lars Christensen, Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege Nikolai Paus, Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter Inger-Helvig Rogstad, Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til Trond Rogstad og Sofie Paus Rogstad.

Bnr. 1 utgjør Storemyrskogen på ca. 700 mål.

 

Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og i 1882 solgt til Andreas Kristoffersen (personalia, se bnr. 4). Solgt i 1902 til Preben Hansen (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

 

Bruksnr. 3, Askedal (skyld 17 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879. Som bnr. 2. I 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

 

Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre).

Utskilt fra bnr. 19 i 1846 og av Anders Kristoffersen d.y. for 160 spd. solgt til Nils Simensen Nesengen (se d.g., hvor personalia finnes), som ca. 1850 solgte videre til

Andreas Kristoffersen ca. 1850—1902. F. 1823 i Møylandhagen, d. 1917, 94 år gl. G. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdtr., f. 1821 på Hotvedt, d. 1899. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1848, se ndfr., bnr. 14 (Askedal). 2. Nils, f. 1850, skomaker, g. 1873 m. Helene Marie Eriksdtr. Ø. Hotvedt, f. 1842. 3. Karen Johanne, f. 1852. 4. Edvard, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 5. Ole, f. 1856, sjømann, d. 1881, ug. 6. Andrine Lovise, f. 1858, se ndfr., bnr. 25 (Støvsrød). 7. Anton, f. 1860, d. 1869. 8. Johan, f. 1862. 9. Ingvald, f. 1867, kom til Gallis-Lia (se bd. III, s. 424). Andreas Kristoffersen solgte i 1902 bnr. 2, 3 og 4 til Preben Hansen, eieren av bnr. 19 m.fl. Bnr. 4 ble i 1911, sammen med Preben Hansens øvrige parter, innføyd i bnr. 19, nytt nr. (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 4 hadde i 1865 23 mål jord. De holdt 1 ku og 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og 2 t poteter og hadde skog til halvt vedbrenne. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer.

 

Bruksnr. 5 (skyld mark 3,80). Kalt Vestigården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt ved skjøte av 1883 til

Edvard Andreassen 1883—1905. F. 1854, sjøm. og gbr., d. 1905, g. 1876 m. Berte Sofie Hansdtr., f. 1853 på Hotvedt, d. 1930. Barn: 1. Gulbrand, f. 1878, arb. på Framnæs, g.m. Anna Elgesem fra Sandar; bosatt Sandefjord. 2. Severin Anton, f. 1879, d. 1949, maskinsnekker, g.m. Magda Jørgensen fra Sandefjord, f. 1884, d. 1967; bosatt i Sem. 3. Othilde Anette, f. 1883, g. 1916 m. Lars Johansen, se bnr. 20. Etter Edvards død satt enken Berte Sofie Hotvedt med gården til 1919, da hun for kr. 21 500 + husvær m.v. solgte til brødrene Ludvig og Albert Hotvedt. Sistnevnte overtok i 1926 for kr. 7750 også den annen halvpart og ble eneeier.

Albert Hotvedt 1919—61. F. 1898 på Ø. Hotvedt (se d.g., bnr. 1), hvalf. og gbr., g. 1918 m. Dagny Elfrida Jørgensen, f. 1895 i Kristiania. 7 barn: 1. Jørgen, f. 1918, sjømann, d. 1946; ug. 2. Synnøve, f. 1920, g.m. drosjeeier Einar Hansen fra Hvitstein, f. 1920, d. 1972; bosatt Elgesem, Sandefjord. 3. Kristian, f. 1922, se ndfr., bnr. 41. 4. Erling, f. 1925, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1927, murmester, g. 1948 m. Ingebjørg Rismyhr, f. 1930 i Kodal; bopel Bergtun. 6. Arne, f. 1929, byggmester, ug.; bopel Furulund, Døvle. 7. Oddvar, f. 1932, murer, g.m. Tordis Bjørndal, f. 1929; bopel Soltun (Skjelland). I 1948 ble utskilt bnr. 41 (s. d.). Albert Hotvedt har vært medlem av bygdeboknemnda siden 1962. Han kjøpte tomt på Døvle i 1961 og bygde hus der; s.å. overdro han gården til sønn

Erling Hotvedt 1961—. F. 1925, g. 1948 m. Astrid Trollsås, f. 1923. Barn: 1. Vidar, f. 1949, verkstedarb., g.m. Kirsten Berg, Holt, f. 1952; bosatt Ø. Hotvedt, bnr. 1, som han eier sammen med faren. 2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956. Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 5 har 50 mål jord og ca. 150 mål skog, beliggende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd 1923, uthus ca. 1900, bryggerhus med ved- og vognskjul 1930, smie. Nytt vannanlegg 1950, med el. pumpe. Har hatt hestevandring; el. motor siden 1930. Hatt treske- og rensemaskin. På gården står en gl. ask, plantet av Kristiane Grorud ca. 1870.

Marknavn: I innmarken: Danmærk, Roæ, Setoæ, Søndre Løkkæ, Dyrehagæn; i utmarken: Åsen (med gl. tomt), Furruåsen, Støvseredælen, Svinehauen (har felles drivsel med «Nordistua»).

Antikviteter: Gl. høgsetestavle, nå i Hynnestua på Vestfold Fylkesmuseum.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 25 høns. Avling: 15—20 t hvete, 15—20 t havre, 30—50 t poteter.

 

Bruksnr. 6, Dammen (skyld 48 øre).

Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til

Hans Jakobsen 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husm.-folk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på Gulli (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til Gulli (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til Johan Skjelland, som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til Anton Hansen Hotvedt (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege Nikolai Paus, Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til Howard Bakken. Følgende eiere: Olivia Schermer-Bergseth 1965—68, Borgen Aktiemølle 1968, Jan Christensen 1968—

Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 7, Storemyr (skyld 2 øre).

Utgjorde innmarken i Storemyr (ca. 5 mål) som ble utskilt i 1879 og for kr. 200 solgt til

Anton Andersen 1879—98. F. 1854 i Råde, d. 1944 i Fjellengen (Ødegården). G. første gang m. Elisabet Marie Abrahamsdtr. Fjellengen, f. 1847, d. 1898. 7 barn i Storemyr, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Trine Andrine, f. 1879. 2. Anders, f. 1882. 3. Inga Anette, f. 1884. 4. Karen Lovise, f. 1887. 5. Nils Johan, f. 1889. Anton flyttet 1898 til Fjellengen, hvor han snart giftet seg igjen og fikk et nytt kull barn; de øvrige personalia, se Ødegården, bnr. 4. Storemyr (bnr. 1 og 7) solgte han året etter til Anton Mathiassen Gallis. Bnr. 7 følger senere bnr. 1 (s. d.).

Anders Skorge hadde i sin tid satt opp uthus her.

Kristoffer Kristoffersen bodde i Storemyr ca. 1907—17 og arb. i skogen for eierne. Hadde tidligere vært husm. i Rolighet (se Torp, Husmenn). F. 1848 på Orrevål i Vivestad, d. 1917, g. 2) 1899 m. Trine Johanne Larsdtr., f. 1870 i Svindalen, d. 1957. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kåre, f. 1901 i Slettingdalen, vokste opp på Løkje i Skjee og hadde senere gård der; hustruen Aslaug Karoline var fra Nøtterøy, d. 1972. 2. Ludvig, f. ca. 1902, se Fredheim (Døvle, bnr. 10), hvor personalia finnes. 3. Thore Albert, f. 1903 i Slettingdalen, d. 1982; ug. 4. Herman, f. 1905, d. 1968, var i Ambjørnrød; ug. 5. Hanna Karoline, f. 1911, vokste opp på Nomme, g.m. Henry Kristiansen fra Sandefjord (d. tidlig); som enke arb. Hanna i renholdsavd. i Sandefjord kommune. 6. Berta, f. 1913, vokste opp på Hvitstein, g.m. fabrikkarb. Arthur Sørensen fra Gjerpen, f. 1917; bosatt Sandefjord.

Overlege Paus, som kjøpte bnr. 1 og 7 i 1921, satte opp nytt framhus og utbedret bebyggelsen forøvrig.

 

«Lavastua».

I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter Lava Sagbakken, som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under N. Gjermundrød.

 

Bruksnr. 8 (skyld mark 7,03).

Kalt Vestistua.

Utskilt fra bnr. 1 i 1879. De utskilte deler var, av innmarken: Halumdalen, Sokka, Sagbakken, Granabakken, Berganløkka og Tysken; av utmarken: deler av Berganalmenningen, Helgedagsrønningen, Åbedal og Berganskogen, samt Bergansaga og kverna, som lå lenger vest i samme bekken. Det utskilte ble i 1880 ved off. auksjon solgt til

Jakob Nilsen 1880—1906. F. 1829 på V. Hotvedt (sønn av Nils Jakobsen og halvbror av Gulbrand Nilsen, se bnr. 1), d. 1907, ug. Jakob hadde tidligere ervervet også bnr. 9, 10 og 11 (se disse nr.). De fire parters samlede matrikkelskyld var mark 12,44. Jakob reiste meget på markeder, og naboene kom ofte til ham for å høre nytt fra andre trakter. Ved auksjon 1906 ble bnr. 8, 9, 10 og 11 for kr. 16 700 solgt til Anton J. Skjelland. I 1907 ble disse fire nr. sammenføyd til ett bruk under betegnelsen bnr. 8 (nytt nr.), se ndfr.

 

Bruksnr. 8 (nytt nr.) (skyld mark 4,80).

Anton J. Skjelland 1906—13. Personalia, se N. Skjelland, bnr. 1. I 1906 skilte han ut bnr. 28 (Halumdalen), 29 (Støvsrødtraet) og 30 (Nedigårdsrønningen), og i 1908 bnr. 31 (Askedalsåsen) og 32 (Semskogen); se disse nr. Anton solgte i 1913 bnr. 8 til sønn Johan, men holdt igjen bnr. 33 (Hotvedt nordre), s. d.

 

Jakob Nilsen Hotvedt.

 

Johan Skjelland 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til Kåre Kristoffersen fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til Hans Kristian Olsen Ø. Hotvedt (se d.g., bnr. 2). Dennes enke Trine Hotvedt solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn

Kristoffer Hotvedt 1945—77. F- 1898, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til Erling Hotvedt, eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 8 har 117 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser fremdeles humle. Grasfrø avles på gården. Høy- og kornsalg. Bebyggelse: Framhus (med bryggerhus i samme bygning) glt., restaurert 1907, uthus bygd 1874, motorsag, tidligere også kjone og smie. Vann innlagt i 1908. Slåmaskin fra ca. 1880. Jakob Nilsen brukte vannkraft fra kverna til tresking til 1907, deretter brukt bensinmotor, i 1921 el. motor. Treskeverk siden 1925. Det står ei stor gran oppi enden på «Bokemodalen» i vestre del av skogen, den er på ca. 5 m3 og tverrmål i brysthøyde er 85 cm.

Marknavn: Foruten de som er nevnt ovfr., (i innmarken:) Nigårdsekræ, Sommærsfjøsekræ, Peretrae, Setoæ, Smørhølmen, Kålgardsmyræ, Dammæne, østre og vestre Bærjæn, Vestre tråe, Bokemoløkkæ; (i utmarken:) Løytnantknatten, Åbedæl, Jespers rønning, Åbedælsåsæne.

Antikviteter: En rosemalt kiste fra 1792 og en fra 1865, et glt. bord fra 1853. Endel sølvskjeer, hvorav den eldste fra 1746 og andre videre oppover i 1700-tallet. En salmebok med sølvbeslag fra 1792, samt to smykkeskrin av tre fra sist på 1700-tallet. Toten-klokke fra 1838 (nr. 333). To gl. glass, en gl. kaffekanne. Et skinnbrev.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 15— 20 t hvete, 70—80 t havre, 50—70 t poteter.

 

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70).

Oppsto 1840 ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 b (se ovfr.) og overtatt av Peder Andersen 1840—ca. 60. F. 1811, g. 1840 m. Elen Marie Ingebretsdtr., f. 1813 på Herre-Skjelbred, d. 1865. Barn: Andrine Lovise, f. 1840, d. 1911 i Tønsberg, ug. Peder skilte i 1841 ut bnr. 13, «Øvre Støvsrød» (s. d.) og bnr. 14 «Søndre Askedal» (s. d.), i 1851 bnr. 15 «Myra» (s. d.) og i 1858 bnr. 20, «Lille Støvsrød» (s. d.). Fikk etter hvert betydelig løsgjeld og synes å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Ca. 1860 solgte han resten av bnr. 9 til Jakob Nilsen (personalia, se bnr. 8). Bruket inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 9 hadde ca. 1865 32 mål jord og fødde 2 kuer og 2 sauer. De sådde ⅛ t hvete, ½ t bygg, 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 7 spd.

 

Bruksnr. 10 (skyld mark 3,61).

Kalt Nedigården.

Fortsettelse av Bruk 2 c (se ovfr.).

Kristen Olsen 1846—62. F. 1811 på Hotvedt, d. 1862, ug. Hadde også bnr. 15 (s. d.). Arvingene solgte gården i 1863 til bror

Helge Olsen 1863—68. F. 1814, d. 1888, g.m. Sidsel Marie Amundsdtr. fra Fjære i Hedrum, f. 1819, d. 1899. Hadde tidligere hatt gård på Horn i Fon og på S. Holt i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1842 på Hotvedt, se bnr. 22 (Båhus). 2. Andrine, f. 1844 på Hotvedt, sypike, g.m. Hans Andersen Rød, f. 1851; de hadde gård på Rise. 3. Martine Regine, f. 1849 på Holt. 4. Mathias, f. 1851 på Holt, se bnr. 13. 5. Nils, f. 1853, d. 1863 (druknet i en mølledam). 6. Anton, f. 1857, kom til Våle i Andebu (se d.g.). 7. Hans Rikard, f. 1860, skomaker. Bnr. 10 ble i 1868 ved auksjon solgt til Jakob Nilsen (se bnr. 8). Han rev husene og la jord og skog inntil bnr. 8. Helge Olsen kjøpte i 1872 bnr. 20, Nordre Damrønningen (s. d.). Bnr. 10 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 10 hadde i 1865 78 mål jord og fødde 1 hest og 2 kuer. De sådde ¼ t hvete, ½ t bygg og 3 t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 13 ½ spd.

 

Bruksnr. 11, Sæterløkka (skyld 10 øre).

Utskilt 1851 fra Anders Kristoffersen d.e.'s gård (bnr. 18, s. d.) og av denne s.å. makeskiftet til Peder Andersen (se ovfr.) mot bnr. 17, «Løkkebakken» (s. d.). Peder solgte parten noen år senere til Jakob Nilsen (se bnr. 8). Bnr. n inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 11 hadde i 1865 2 mål jord og ingen skog, fødde 1 sau, avlet 2 skpd. høy.

 

Bruksnr. 12, Nordre Askedal (skyld 17 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og solgt til Johan Hansen (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn Ivar Johansen (se bnr. 14), som igjen i 1944 solgte til sønn Harald Askedal (se bnr. 14).

N. Askedal var regnet å være 30—35 mål innmark og ca. 60 mål skog.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 13, Støvsrød (skyld 44 øre).

Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til

Guttorm Klausen 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet Andrine Lovise Pedersdatter (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til Peder Andersen. Denne solgte igjen i 1857 til Fredrik Kristian Larsen (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til Ole Hansen Ø. Hotvedt (se d.g.). Denne avhendet 1882 de to parter til

Mathias Helgesen 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til Preben Edvard Olaussen (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises.

Bnr. 13 hadde i 1865 12 mål jord og ingen skog. De fødde 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, ¾ t havre og satte ½ poteter, fikk 5 skpd. høy.

 

Bruksnr. 14, Søndre Askedal (skyld 47 øre).

Utskilt fra bnr. 9 i 1841 og s.å. av Peder Andersen solgt til

Nils Andersen Gulli 1841—67. Var fra Snekkestad i Våle; tidligere husm. på Skarsholt og på Halum. D. 1867, 71 år gl. G. 1) m. Anne Andersdtr., d. 1856, 75 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1823, g. 1846 m. Inger Sofie Jørgensdtr. Vike, f. 1821. 2. Anne Marie, f. 1826, g.m. gbr. og urmaker Hans Jørgen Andersen Kalleberg (Mo) i Lardal. G. 2) 1858 m. Karen Olea Kristensdtr. Moen, f. 1821. 1 barn som vokste opp: 3. Anders, f. 1858, flyttet 1903 som ug. til Nøtterøy. Ved auksjonsskjøte av 1868 ble bruket solgt til

Lars Kristensen 1868—72. Kom hit fra Gulli (se d.g., Husmenn, hvor flere personalia finnes). G.m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra Skarsholt. Barn f. på

 

Ivar J. Hotvedt (Askedal), h. Elise Hotvedt, f. Vegger, og de tre barna, fra v. Sverre, Ragnvald og Harald. Ca. 1914.

 

Gulli og i Askedal: 1. Martine, f. 1858. 2. Karen Johanne, f. 1865. 3. Nille Kristiane, f. 1866, g. 1889 m. Kristian Kristoffersen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 8). 4. Kristian, f. 1868, sjøm., g. 1891 m. Mina Sofie Nilsdtr., f. 1871 i Sandefjord. 5. Bredine, f. 1870. 6. Markus, f. 1872. 7. Andrine Jørgine, f. 1874 på Skarsholt. Lars flyttet til Skarsholt, bnr. 7 og solgte Askedal 1872 til

Kristoffer Andreassen 1872—77. F. 1848 (sønn av Andreas Kristoffersen, se bnr. 4), g.m. Martine Andersdtr., f. 1850 i Kodal. Datteren Hella Sofie f. her 1875. Kristoffer solgte 1877 til Hans Jørgensen, skomaker, g.m. Martine Olsdtr., tidligere husmannsfolk i Rønningen u. Ø. Hotvedt (se d.g., hvor personalia finnes). De døde begge i 1895. Stesønnen Ole Johansen, som var innsatt til enearving, solgte bruket i 1897 for kr. 1592 til Anton Mathiassen Gallis (om ham, se også bnr. 1 og 7 og personalia, bd. III, s. 422). Bnr. 14 ble i 1900 ved auksjon for kr. 800 solgt til lærer A. Ljosnæs, som i 1904 for kr. 1200 solgte videre til

Johan Larsen 1904—13. F. 1870 på Brekke, g. 1901 m. Karen Johanne (Hanna) Olsdtr. Torp-pl., f. 1877 på Bakke. Ingen barn. Johan flyttet til Tønsberg, hvor han var kjørekar i firmaet H. Henriksen i Fayesgt. Han d. 1926 i Tønsberg. Enken Hanna giftet seg igjen 1935 m. Olaus Antonsen Lerstang, f. 1857 i Ramnes; de flyttet 1936 til Løvlund på Nøtterøy. Johan hadde solgt Askedal i 1913 for kr. 1000 til

Ivar Johansen 1913—44. F. 1882 i Myra (bnr. 15, s. d.), skomaker, d. 1958, g. 1906 m. Elise Prebensdtr. Hotvedt, f. 1883 i Vegger, d. 1972. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Ragnvald, f. 1911, se gnr. 32, bnr. 6. 3. Sverre, f. 1913, d. 1933, gårdsarb. Ivar kjøpte også bnr. 12 (N. Askedal), bnr. 15 (Myra), bnr. 27, bnr. 31, bnr. 34 (Askedal), bnr. 40 (Askedalsåsen) og gnr. 32, bnr. 4 (Hallrønningen); se disse nr. Ved skjøte tgl. 1944 solgte Ivar bnr. 14 og alle de nevnte eiendommer for tils. kr. 18 600 (hvorav kr. 3600 for besetning og redskaper) til sønn

Harald Askedal 1944—78. F. 1909, g.m. Alvilde Ødegården, f. 1913. Barn: 1. Dagmar, f. 1933, g.m. Abraham Gjersøe, verkstedeier, f. 1923 i Stokke; bosatt Sem. 2. Solveig, f. 1935, g.m. sveiser Kaare Ødegård, f. 1933 (jfr. Ødegården, bnr. 2); bosatt Åmot, Stokke. 3. Anne, f. 1942, bosatt Gøteborg. 4. Henny, f. 1944, bosatt Hotvedt. 5. Johan, f. 1946, se ndfr. Askedals eiendommer ble i 1976 sammenføyd til bnr. 12 (nytt nr.). I 1978 overtatt av sønnen

Johan Askedal 1978—. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord.

Askedal (som omfatter de tidligere bnr. 12, 14, 15, 27, 34 og 40 samt gnr. 32, bnr. 4) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,52. Gården har 70 mål jord og ca. 185 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Merker etter kullmile. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Flere tusen meter grøft gravd i senere tid. Ny utvei, 1200 m lang, bygd av nestforrige eier. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1925 etter brann, uthus 1917, sommerfjøs, hønsehus, vedskjul, grisestall, verksted. Ny vannledning lagt 1950. Hatt hestevandring, el. motor siden 1950. Egen treske- og rensemaskin.

Marknavn: Linnetrae (skal ha vært en plass her i gl. tid). Jfr. ndfr.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1834.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Avling: ca. 15 t hvete, 20—25 t havre, ca. 100 t poteter, 60—70 t kålrot.

På en av Askedal-gårdene sto det ei gammel stue, hvor den kjente «Linne Skræbb» bodde, og et av jordene i Askedal heter enda «Linnetraet». Hun hadde også kuer her. Linne kom hit fra Gjerstadrønningen. Mere om henne, se Gjerstad, bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567.

 

Bruksnr. 15, Myra (skyld 34 øre).

Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen s.å. solgt til Kristen Olsen (personalia, se ovfr., bnr. 10). Etter hans død 1862 utlagt bror Mathias Olsen, som 1863 solgte til bror Helge Olsen (personalia, se bnr. 10). Denne solgte s.å. videre til

Johan Kristian Hansen 1863—1919. F. 1837 på Horntvedt i Skjee, d. 1932. G. 1) 1859 m. Hella Andrine Hansdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1870. 4 barn: i. Hans, f. 1860, d. 1884. 2. Mathias, f. 1862, sjømann, g. 1884 m. Anna Karoline Iversdtr. Skjeggerød, f. 1862; de flyttet til Hogsrød i Arnadal. 3. Kristian, f. 1866, se ndfr., bnr. 21 (Bokemoa). 4. Martin, f. 1868, g. 1890 m. Anna Elise Andreasdtr., f. 1868 på Bjuerød. G. 2) 1874 m. Maren Olea Iversdtr., f. 1846 i Nes-Enga (se Nes, Husmenn), d. 1901. 4 barn: 5. Ingvald, f. 1875, se ndfr. 6. Anna Martine, f. 1879, g. 1908 m. Johan Anton Olsen Dalen, f. 1862. 7. Ivar, f. 1882, se bnr. 14. 8. Inger Olea, f. 1885. Johan Kr. Hansen bygde nye framhus og uthus i Myra og dyrket opp en god del ny jord. Han eide også gnr. 32, bnr. 4 og gnr. 33, bnr. 12 og 27 (se disse nr.). I 1919 solgte han bnr. 15 m.fl. for kr. 5500 til sønn skomakermester Ingvald Hotvedt, Larvik; ved ektepakt mellom ham og h. Pauline bestemt at bnr. 15 skulle være Pauline Hotvedts særeie. Sistnevnte solgte i 1925 videre til Sigurd Hotvedt, f. 1898, d. 1938, hvalf., ug. (sønn av Preben Edvard Olaussen, Støvsrød, se bnr. 25). Ved auksjonsskjøte av 1930 ble bruket for kr. 3700 solgt til Ivar Johansen (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte til sønn Harald Askedal (personalia, se bnr. 14).

Bnr. 15 har ca. 30 mål innmark og ca. 100 mål skog.

 

Bruksnr. 16, Støvsrød (skyld 12 øre).

Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen solgt til Fredrik Kristian Larsen (personalia, se bnr. 24). Parten følger senere bnr. 13 (s. d.). Bnr. 16 hadde i 1864, 4 mål jord og ingen skog. Fødde 1 sau.

 

Bruksnr. 17, Løkkebakken (skyld 24 øre).

Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen makeskiftet til Anders Kristoffersen d.e. (personalia, se bnr. 18), som i 1873 solgte bnr. 17 og 18 for 650 spd. til Anders Kristoffersen d.y.; personalia, se bnr. 18, som bnr. 17 deretter følger. I 1911 ble bruket innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

Løkkebakken hadde i 1865 8 mål jord og ingen skog. Det ble sådd ⅛ t bygg og ½ t havre, og det kunne føs ei halv ku.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 18 (skyld mark 1,19).

Oppsto i 1809, da arvingene etter Anders Fransen delte Bruk 3 (s. d.) mellom Anders' brødre Lars og Henrik; Lars fikk bnr. 18 og Henrik bnr. 19.

Lars Fransen 1809—33. F- r768, d. 1837. G. 1) 1802 m. Gunhild Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. 1781, d. 1810. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1803, g. 1838 m. Gunder Evensen Bjørndalen, se bnr. 23 (Damrønningen). 2. Helvig, f. 1806, g. 1830 m. Anders Kristoffersen d.e. (se ndfr.). G. 2) 1812 m. Ingeborg Simensdtr. (søster av 1. hustru), f. 1783. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Randi, f. 1812, g.m. Helge Andersen, f. ca. 1810, kom til Kjærnes i Sem. 4. Anders, f. 1815, g.m. Marie Hansdtr. fra V. Kile i Ramnes, kom til Hasle i Fon; se også ndfr. 5. Gunhild Sofie, f. 1818, g. 1840 m. Anders Pedersen Prestbyen, f. 1807. 6. Fredrik Kristian, f. 1824, se bnr. 13, 16 og særlig 24 (hvor personalia finnes). Lars skilte i 1821 ut og solgte Damrønningen (søndre) til Nils Simensen (se bnr. 23). I 1833 solgte Lars bruket for 500 spd. og opphold til Peder Abrahamsen Svindalen (personalia, se d.g., Bruk 2), som flyttet til S. Sem i Sandar og i 1838 for 600 spd. og opphold solgte videre til Anders Larsen Hotvedt og Anders Kristoffersen d.e. Sistnevnte fikk i 1843 kjøpt også Anders Larsens halvpart.

Anders Kristoffersen d.e. 1838—73. F. 1811 i Skjeggerød, d. 1900 i Stranda. G.m. Helvig Larsdtr. V. Hotvedt, f. 1806, d. 1884. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ole Gulbrandsen Gusland. 2. Lars Kristian, f. 1844, se ndfr. og bnr. 25. 3. Abraham, f. 1846, kom til Stålerød (se d.g., bnr. 2). 4. Hans, f. 1848, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848; de kom til Hallenstvedt—Ødegården (V. Hallenstvedt, bnr. 9), s. d. I 1847 skilte Anders ut og solgte bnr. 24 (s. d.). Ca. 1864 flyttet Anders til Stranda (se d.g.), og fra da til 1873 ble bnr. 17 og 18 forpaktet av sønn Lars Kristian Andersen, som deretter kjøpte bnr. 25 (s. d., hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1873 solgte Anders bnr. 17 og 18 til Anders Kristoffersen d.y.; dennes personalia, se bnr. 19, som bnr. 18 deretter følger. I 1911 ble bnr. 18 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.

Bnr. 17 og 18 hadde i 1865 tils. 23 mål jord og skog til husbruk. De hadde 2 kuer og 1 ungfe, sådde ¼ t hvete, ⅜ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

 

Bruksnr. 19 (skyld mark 2,18).

Kalt Nordistua.

Oppsto i 1809 ved delingen av Anders Fransens eiendom (se Bruk 3).

Henrik Fransen 1809—19. F. 1766, d. 1819, g. 1796 m. Anne Halvorsdtr., f. 1772 på Gjerla. De hadde tidligere bodd noen år på Vestre(?) Haugan. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1800, se ndfr. 2. Sibille, f. 1810. Henrik solgte i 1819 det halve for 100 spd. (senere endret til 300 spd.) til svigersønnen

Ole Andersen 1819—42. F. 1794 på Ø. Hotvedt, d. 1872, g. 1) 1818 m. Andrea Henriksdtr., f. 1800, d. 1821. Barn: (1.) Elen Andrea, f. 1819, g.m. Anders Kristoffersen d.y., se ndfr. G. 2) 1823 m. Edel Ingebretsdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1801, d. 1864. 9 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Anne Sofie, f. 1824, g. 1855 m. Fredrik Eriksen, Gjermundrød, f. ca. 1816 i Sverige. 3. Inger Olea, f. 1827, g. 1846 m. Anders Kristian Larsen S. Langved i Vivestad, f. 1811. 4. Andris, f. 1834. 5. Karen Lovise, f. 1836, g. 1872 m. em. Lars Olsen Svinsholt i Ramnes, f. 1838. 6. Elen Andrine, f. 1842 på Skjelbred. 7. Johan Anton, f. 1846 på Skjelbred. Ole kjøpte i 1815 også en part i Ø. Hotvedt. I 1842 flyttet han til Herre-Skjelbred, hvor han overtok hustruens arvedel (se d.g., Bruk 1 b.b.b) i gården; derfra flyttet han 1849 til en part på Nordre O i Vivestad, og til slutt kom han til N. Damrønningen (se ndfr., bnr. 20). Bnr. 19 ble i 1842 overtatt av svigersønn

Anders Kristoffersen d.y., 1842—1900. F. 1821 på Anholt i Skjee, d. 1907, g. 1) 1841 m. Elen Andrea Olsdtr., f. 1819, d. 1877. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Martine Andrine, f. 1841, g. 1875 m. Karl Johan Johansen, f. 1848 i Kristiania, kom til M. Rørås i Slagen. 2. Maren Sofie, f. 1846. 3. Hella Andrine, f. 1848, g. 1878 m. Preben Hansen Vegger, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1851, sjøm., g. 1877 m. Edel Marie Kristensdtr. Gjelstad, f. 1852. 5. Olava, f. 1854. 6. Mathias, f. 1857, snekker, d. 1893 i Tønsberg. 7. Andrine Sofie, f. 1860. 8. Maren Andrea, f. 1864, g. 1887 m. Hans Edvard Hansen, f. 1866 på Skarsholt. G. 2) 1860 m. Helene Marie Knutsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1847, d. 1889. 4 barn sammen: 9. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 10. Elise Marie, f. 1885. 11. Elen Sofie, f. 1887. 12. Hans, f. 1889. Anders kjøpte i 1873 også bnr. 17 og 18 (se disse nr.). I 1900 solgte han bnr. 19 samt bnr. 2, 3, 4, 17 og 18 til Preben Hansen Vegger (se ndfr.), som i 1901 også kjøpte bnr. 24 (s. d.) og i 1907 bnr. 30 (s. d.). Alle disse eiendommer ble i 1911 sammenføyd til ett bruk, bnr. 19 (nytt nr.), se ndfr. Den samlede matrikkelskyld var da mark 5,23.

 

Bruksnr. 19 (nytt nr.) (skyld mark 3,84).

Preben Hansen Vegger 1911—28. De enkelte deler av eiendommen (bnr. 2, 3, 4, 17, 18, 19, 24 og 30, se disse nr.) hadde Preben kjøpt i åra 1900—07. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928, g. 1878 m. Hella Andrine, f. 1848, d. 1928, datter av Anders Kristoffersen V. Hotvedt d.y. (se ovfr.). Deres barn, se Vegger, hvor de tidligere hadde hatt gård. I 1918 ble utskilt bnr. 34 (Askedal), s. d. Arvingene solgte gården i 1929 for kr. 18 000 til datter

 

Preben H. Vegger, Hotvedt, og h. Hella Andrine Hotvedt. Ca. 1910.

 

Hilda Vegger 1929—46. F. 1888 i Vegger, ug. I 1932 ble utskilt bnr. 37 (Solstad), i 1940 bnr. 38 og 39 (Steinkollen I og II), i 1941 bnr. 40 (Askedalsåsen); se disse nr. Hilda Vegger, som flyttet til bnr. 38 (Steinkollen, s. d.), solgte eiendommen i 1946 til brorsønn

Olav Vegger 1946—. F. 1916 i Vegger, g. 1936 m. Henny Sofie Hallenstvedt, f. 1913. Barn: Torbjørn, f. 1936, skogsarb., g.m. Synnøve Støveland, f. 1946 i Hedrum; bor på gården. Olav Vegger kjøpte i 1947 også bnr. 33 og 36 (se disse nr.), med ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog.

Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av nåv. eier, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor forr. eier satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.

På eiendommen, midt i skogen, har det ligget et lite bosted, Kupedal; det vites ikke i dag hvor det lå. Husene er revet for lenge siden, og jorda er lagt til skogen. Fjellveggen i vestkanten skal ha dannet den ene veggen i huset. I Løkkeåsen har det ligget huser; revet for ca. 150 år siden.

Marknavn. (I innmarken:) Storeng, Løkkebakken, Setoæ, Hølmen, Søndre og Nørdre Løkkæ, Skarshøltløkkæ; (i utmarken:) Rønningen, Påleløkkæ, Kupedæl, Kupedælsåsen, Svartedæl, Jammermyræ.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5—6 kuer, 3 ungdyr, 1 gris. Avling: 15—25 t hvete, 30—50 t havre, 40—50 t poteter, 20—30 t kålrot.

 

Bruksnr. 20, Nordre Damrønningen (skyld 15 øre).

Utskilt 1858 fra bnr. 9 og ved skjøte tgl. 1861 av Peder Andersen solgt til

Ole Olsen 1861—64. F- 1833 i pl. Askedal, bøkker, g. 1853 m. Nikoline Karine Nilsdtr. fra Borgen i Arnadal, f. 1825. 6 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Lovise, f. 1854, d. 1869. 2. Ole, f. 1856. 3. Anton, f. 1858. 4. Nils, f. 1861. 5. Johan, f. 1865. Ole flyttet til bnr. 25 (s. d.) og solgte bnr. 20 til Ole Andersen (personalia, se bnr. 19), som døde her 1872, etter s.å. å ha solgt parten til

Helge Olsen 1872—88. Hadde tidligere hatt bnr. 10 (s. d., hvor personalia finnes).

 

Hønsehold og hvetedyrking — motstridende interesser.

Helge Olsen var ivrig jeger og drev også fangst med stokk i de store skogene på Hotvedt, Haugberg og Hasås. I Andebu var dette lovlig, i motsetning til flere andre omliggende bygder. Helge drev så ivrig med jakten at det ble mye grin å få av kona, Sidsel. Det ble jo dårlig med vedsanking, og hun hadde ikke tørr ved til å tenne opp med i skorsteinen. Helge selv brukte granbar og fersk bjørkeved til å fyre med, det likte han, for det anget så godt i stua.

En ting som de ikke hadde lett for å bli enige om, var hønseholdet til Sidsel. På gården i Ramnes (Holt) hvor de hadde bodd før, hadde Helge dyrket litt hvete, som ikke var så alminnelig på gårdene den gang, og nå ville han prøve med det på Setoa i

Damrønningen. En vår hadde hveten spirt opp og sto grønn og fin i morgensola, og Helge var ikke lite kar da han satt med morgenkaffen og så ut på den fine hvete-åkeren gjennom vinduet. Sidsel var i fjøset og melket. Der hadde hun også 5—6 høner som holdt til på en vagle i hjørnet av fjøset. Men hver morgen ville hønene ut i fri luft og smatt ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Helge hadde sett det flere morgener nå og blitt mer og mer harm over at de sparket og ødela hveten som sto så fint. Han hadde bedt Sidsel flere ganger å holde hønene sine inne til hveten hadde fått rotfestet seg.

Men det var lettere sagt enn gjort, for hønene satt på dyk for å slippe ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Og nå hadde Helge sagt klart ifra til Sidsel at hvis hun ikke greide å holde hønene vekk, skulle han selv ordne det, og det skulle skje ved halshugging. Neste morgen var hønene igjen i full virksomhet, og da kvelden kom, ble halshuggingen fullbyrdet.

Sidsel ble, som en kan tenke seg, i riktig dårlig humør, for nå gikk hun glipp av de ekstra skillingene å handle for — det var jo bare om våren og sommeren at hønene la egg før i tida.

Dagen etter tok Helge hønene i en sekk, og med den på ryggen la han i vei over skogen til Sandefjord. Der solgte han hønene i en slakterforretning, fikk seg litt kaffe og tobakk og ei halvflaske på baklomma og var riktig fornøyd, for han syntes han hadde fått god valuta for Sidsels ugangskråker av noen høner.

Men mens Helge var i Sandefjord, hadde Sidsel gått ned til ei kone på Hotvedt og klaget sin nød fordi hun hadde mistet alle hønene sine. Hun nevnte ikke at Helge hadde halshugget dem og solgt dem i Sandefjord for å slippe sparkingen i hveteåkeren, men sa at det var reven som hadde vært på ferde og tatt dem alle sammen. Nabokona syntes synd på Sidsel og tilbød henne å få ta med seg klukkhøner hun selv hadde, så skulle de dele på kyllingene de fikk senere på sommeren. Sidsel fikk med seg rugeegg og høner i en sekk og plasserte dem i fjøset. Hun passet på å slippe dem ut akkurat da hun visste at Helge satt med morgenkaffen sin. Helge hadde tatt seg en dram eller to kvelden før og var litt morgenør der han satt og så ned på den spirende hveten. Og der gikk det fortsatt høner og sparket i åkeren!

Etter hva det er fortalt, ble det Sidsel som vant denne tautrekkingen, så hun kunne holde på med hønseholdet sitt og fremdeles fikk noen ekstraskillinger å handle for, slik skikken var på gårdene og enda lenge fortsatte å være.

(Fortalt av Kolbjørn Hotvedt, Helge Olsens barnebarns barn.)

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Etter Helge Olsens død i 1888 ble bnr. 20 året etter av arvingene for kr. 500 og føderåd til enken Sidsel Amundsdtr., solgt til sønn Mathias Helgesen (personalia, se bnr. 13), som også kjøpte bnr. 26 (s. d.). Mathias, som var ugift, d. 1922. I 1918 solgte han bnr. 20 og 26 for tils. kr. 10 000 til Johan Skjelland (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som ved skjøte tgl. 1920 solgte videre til

Lars Johansen 1920—26. F. 1894 på Møyland, d. 1956, g. 1916 m. Othilde Annette Edvardsdtr. V. Hotvedt, f. 1883, d. 1966. Barn: 1. Sigurd Eugen, f. 1916, en tid hvalf., forpaktet noen år N. Gjermundrød, flyttet deretter til Nøtterøy, hvor han også hadde forpaktning, d. der 1964. G. 1947 m. Oddrun Annette Bakerød, f. 1920 i Vivestad; som enke flyttet Oddrun til Sem. 2. Gudrun Lovise, f. 1918, g. 1938 m. snekker Ingvald Lensberg, f. 1906 i Sem; bodde en tid på Gravdal. Lars Johansen, som også hadde kjøpt bnr. 35 (s. d.), solgte i 1926 bnr. 20, 26 og 35 for tils. kr. 16 000 til overlege N. Paus, Tønsberg. Lars J. Hotvedt kjøpte i 1931 et av brukene i Kleppanmoen (s. d.). Paus' dødsbo solgte i 1957 eiendommene for kr. 50 000 til Howard Bakken, som i 1965 solgte videre til Olivia Schermer Bergseth; 1968 solgt til Borgen Aktiemølle, som s.å. solgte videre til Jan Christensen.

Bnr. 20 ble i mange år forpaktet av Henrik Wegger (personalia, se Gulli, bnr. 4), som da bodde her.

N. Damrønningen er på ca. 30 mål jord og ca. 75 mål skog, mest barskog. Overlege Paus restaurerte framhusene og bygde nye uthus i 1939, etter en brann året før. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Med til N. Damrønningen hørte tidligere et lite bosted som het «Jammeren», ca. 1 km sydvest for gården; ligger i dag i skogen til Olav Vegger. Det var på 3—4 mål jord, og det har visst vært både framhus og uthus der. Preben Hansen Hotvedt byttet det til seg fra Mathias Helgesen for ei løkke, litt skog og havnerett.

I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt «Støvsrødhullet». Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.

 

Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre).

Utskilt 1858 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen solgt til

Lars Larsen 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i Pisserød (s. d.). Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til

Kristian Johansen 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til

Søren A. Løvås 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppi. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror Arthur Løvås, som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til Søren A. Løvås. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til Asta Sæter, Tønsberg, som i 1965 solgte til Anna og Peter Sæter og Elisabeth Sæter Andersen. Sistnevnte, som så var eneeier 1970—73, solgte 1973 til Eivind Andersen.

Bnr. 2i har 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.

 

Bruksnr. 22, Båhus (skyld 40 øre).

Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn

Ole Helgesen 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild

Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se Åsgård (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til Nesengen (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn

Anton Nilsen 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til

Anders Thorvaldsen 1936—53. Kom hit fra Bångunnerød. F. 1898 i Våle, hvalf., d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Nordby, f. 1905 i Lardal, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1930, bosatt Kongsberg; var g.m. Erik Brofoss fra Lardal, ektesk. oppi. 2. Astrid, f. 1932, se ndfr. 3. Arne, f. 1935, sjøm., ug., bosatt Tønsberg. 4. Margit, f. 1947, g.m. Arne Sandbekk, f. 1929; de bor på Brettum (V. Skorge), som Anders Thorvaldsen kjøpte i 1956. Båhus solgte han i 1953 for kr. 14 000 til svigersønn.

Kjell Skjeggerød 1953—58. F. 1926, maskinholder, d. 1974, g.m. Astrid Thorvaldsen, Båhus, f. 1932; bosatt Granheim (Skjeggerød). Solgte igjen 1958 for kr. 19 000 til

Alf Moen 1958—79. F. 1910 i Kleppanmoen, d. 1979, verkstedarb., tidligere hvalf., deretter forpakter i Vivestad i 15 år. G.m. Aslaug Othilde Hallenstvedt, f. 1916. 2 barn: 1. Anne Marie, f. 1940, bankkasserer i Andebu Sparebank, g.m. lagersjef Karsten Skjelbred, f. 1934; bopel Ø. Høyjord, bnr. 40 (s. d.). 2. Thore Anton, f. 1943, se ndfr. Bruket ble i 1980 overtatt av

Thore Anton Moen 1980—. F. 1943, operatør ved Esso, g.m. Karin Synnøve Bakke fra Teie, f. 1948; de bodde tidligere på Sem.

Bnr. 22 har 20 mål jord og 55 mål skog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, fremdeles humlestenger. Ingen hestevandring. El. strøm til lys og kraft innlagt 1947. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul, hønsehus: Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: 10 t hvete, 10 t havre, 40 t poteter.

 

Bruksnr. 23, Søndre Damrønningen (skyld 22 øre).

Utskilt 1821 fra bnr. 18 og av Lars Fransen for 100 spd. solgt til

Nils Simensen (kom senere til Nesengen, s. d., hvor personalia finnes), som 1826 for 150 spd. solgte videre til Ole Andersen V. Hotvedt (om ham, se bnr. 19). Denne solgte igjen 1832 til Kristoffer Rasmussen fra Stein i Skjee, g.m. Anne Nilsdtr. Kristoffer d. året etter og enken solgte parten i 1834 for 120 spd. til Andrea Larsdatter, f. 1803 (dtr. av Lars Fransen), som i 1838 ektet

Gunder Evensen 1838—84. F. 1810 i Brudal (Pisserød-eie), d. 1893; Andrea d. 1874. 4 barn: 1. Lars, f. 1840, g. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal; 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis, se Skarsholt, bnr. 8. 2. Erik, f. 1843. 3. Gullik, f. 1845. 4. Gunhild Marie, f. 1848. I 1884 solgte Gunder bruket for kr. 400 til datteren

Gunhild Marie Gundersdatter 1884—97. Hun hadde stelt for faren etter morens død. Hennes sønn Ingvald, f. 1872, reiste til Amerika, hvor han studerte medisin og også praktiserte en tid. Moren reiste etter hennes fars død over til sønnen, som etter hva det fortelles, skal være blitt skutt på sitt kontor. Gunhild solgte bnr. 23 i 1897 for kr. 1000 til

Ole Hansen 1897—1918. F. 1871 på Vinnelrød-pl., men foreldrene bodde senere lengst i Dammen (se ovfr., bnr. 6), d. 1918. G. 1891 m. Inga Marie Iversdtr. Skjeggerød, f. 1868, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Hans, f. 1891 på Skjelland, d. 1963, hvalf., g.m. Annette Johansen fra Skjelbred i Skjee, f. 1887, d. 1960; bosatt Løkje i Skjee. 2. Ingvald Anton, f. 1893 på Stulen, g. 1919 m. Karen Olsen, f. 1897; se Kleppanmoen. 3. Edvard, f. 1895 på Bjuerød, se Ø. Skjelland, bnr. 7. 4. Margit Alvilde, f. 1897, g. 1932 m. Tellef Tjomstøl, S. Roberg i Slagen, f. 1895 i Iveland. 5. Othilde Marie, f. 1900, d. 1978, var i mange år ysterske på Gulli og bodde der; hadde en datter, Ambjørg, f. 1923, g. i Sandefjord. 6. Otmar, f. 1902, se Gulli, bnr. 9. 7. Ellen, f. 1908, d. 1931 på Nøtterøy, ug. Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 23 for kr. 2750 solgt til overlege N. Paus, Tønsberg, som s.å. for kr. 1300 solgte videre til Lars Johansen Hotvedt (personalia, se ovfr., bnr. 20). Denne solgte i 1931 for kr. 3000 tilbake igjen til TV. Paus. I 1956 ble eiendommen overtatt av datter Inger-Helvig Rogstad, som i 1974 solgte til Jan Christensen. Forpakter for Paus var i endel år Henrik Wegger (personalia, se Gulli, bnr. 4).

Bnr. 23 er på 7 mål jord og 10 mål skog. Framhus glt., rest. av Paus.

 

Bruksnr. 24 (skyld 20 øre).

Utskilt 1847 fra bnr. 18 (s. d.) og solgt til

Fredrik Kristian Larsen 1847—ca. 94. F. 1824 (sønn av Lars Fransen), g. 1850 m. Elen Andrea Andersdtr. Stein, f. 18:9. De bodde på Stein i Skjee. Hadde også en tid eid bnr. 13 og 16 (se disse nr.). I 1864 ble utskilt bnr. 25 (s. d.). Bnr. 24 ble i 1901 kjøpt av Preben Hansen; se bnr. 19, som parten senere følger.

Bnr. 24 hadde i 1865 20 mål jord, skog til husbruk. De sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og satte 1 ½ t poteter. Fødde 1 ku og 1 sau.

 

Bruksnr. 25, Støvsrød (skyld 57 øre).

Utskilt 1864 fra bnr. 24 og solgt til Ole Olsen, som tidligere hadde hatt bnr. 20 (s. d., hvor personalia finnes). Ole, som senere kom til Hasle i Sandar, solgte igjen ved auksjon 1869 for 295 spd. til

Lars Kristian Andersen 1869—85. F. 1844 (sønn av Anders Kristoffersen d.e., se ovfr.), g. 1864 m. Inger Andrea Jakobsdtr. fra Hallenstvedt, f. ca. 1831. Hadde tidligere for faren forpaktet bnr. 17 og 18 (s. d.). Var senere noen år på V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 1, 4 og 10). Barn: 1. Anton, f. 1864, se Bakke, bnr. 6. 2. Johan, f. 1868. 3. Hella Elise, f. 1872.1 1885 solgt til

Preben Edvard Olaussen 1885—1926. F. 1854 på Høyjord, d. 1926, g. 1883 m. Andrine Lovise Andreasdtr. V. Hotvedt, f. 1858, d. 1943. Barn: 1. Ole, f. 1883, d. 1938, form. på Kaldnes, g.m. Magna Larsen fra Haukerød, f. 1890, d. 1966. 2. Anders, f. 1885, d. 1975, gbr. på Kleppan i Stokke, g. 3. gang m. Signe Dalen fra Flatdal, f. 1912. 3. Severin, f. 1888, g.m. Anna Antonsdtr. Herland i Lardal, f. 1886; bodde i Tønsberg. 4. Hans Kristian, f. 1889, d. 1972, platearb., g.m. Anna Jakobsen fra Tønsberg, f. 1892, d. 1963; bosatt Tønsberg. 5. Annette Sofie, f. 1891, d. 1980, ug.; var hushjelp på Skjelland i 75 år. 6. Hilda Othilde, f. 1893, g. 1919 m. Edvard Olsen Hotvedt, f. 1895; se Ø. Skjelland, bnr. 7. 7. Einar, f. 1896, d. 1981, veiarb., g.m. Ingeborg Berghagen fra Berghagen ved Tvedestrand, f. 1892, d. 1970; bosatt Libakk (Døvle). 8. Sigurd, f. 1898, se bnr. 15 (Myra). 9. Reidar, f. 1901, se ndfr. — Edvard Olaussen kjøpte i 1898 også bnr. 13 og 16 og i 1907 bnr. 29 (se disse nr.). I 1920 fikk han diplom med premie for oppdyrking og fortrinlig drift av sitt jordbruk. Etter hans død gikk de fire parter over til enken og arvingene. I 1943 solgte arvingene eiendommene for tils. kr. 9600 til bror

Reidar Hotvedt 1943—81. F. 1901, d. 1981, g.m. Jenny Olsen, f. 1904 i Oddernes (jfr. Vinnelrød-pl.); ingen barn.

Bnr. 13, 16, 25 og 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,38. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. En løkke i utmarken har vært brukt til utslått. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage ved bekken; det vokser fortsatt humle der. Bebyggelse: framhus rest., uthus, nytt vognskur med hønsehus, utekjeller. Vann innlagt av nåv. eier. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1950. Edv. Olaussen og Kristian Larsen Ø. Hotvedt hadde treskemaskin sammen fra først på 1900-tallet, og før den nye veien kom, måtte de transportere den på steinslede.

I delet mellom innmark og utmark er det en gammel tomt som skal ha hett Vælningen (navnet, som også finnes i Hedrum, betyr iflg. Rygh NG antagelig «jord, som er ryddet ved brenning»). Der skal det ha bodd en mann som het Guttorm (den Guttorm Klausen, som er omtalt under bnr. 13?).

Syd for gården står en stor, gammel eik.

Marknavn. I innmarken: Dammen, Kvennåkern, Støvsretrae; i utmarken: Vælningen, Trettestykket.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 6 ungdyr, 1 gris, 25 høns. Avling: 5—10 t hvete, 20—25 t havre, 40—50 t poteter, 60—70 t kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Bruksnr. 26, Damrønningen (skyld 81 øre).

Utskilt 1874 fra bnr. 24 og solgt til

Karl Anton Kristoffersen 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av Mathias Helgesen (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.).

 

Bruksnr. 27 (skyld 3 øre).

Utskilt 1874 fra bnr. 18 og solgt til Johan Kristian Hansen (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn Ivar Johansen (se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn Harald Askedal (se bnr. 14).

 

Bruksnr. 28, Halumdalen (skyld 55 øre).

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 1250 solgt til

Kristian Kristoffersen Halum. Parten følger seinere eierne av Halum, bnr. 1 (s. d.).

 

Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre).

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 900 solgt til Edvard Olaussen; personalia, se bnr. 25, som bnr. 29 senere følger.

Bruksnr. 30, Nedigårdsrønningen (skyld 5 5 øre).

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 1400 solgt til Preben Hansen (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.) og følger senere dettes eiere.

 

Bruksnr. 31, Askedalsåsen (skyld 4 øre).

Utskilt 1908 fra bnr. 8 og solgt til Johan Larsen (personalia, se bnr. 14). Denne solgte snart tilbake til Anton ]. Skjelland, som i 1913 for kr. 100 solgte videre til Ivar Johansen. Parten følger siden bnr. 14 (s. d.) m.fl.

 

Bruksnr. 32, Semskogen (skyld mark 2,45).

Utskilt 1908 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 6500 solgt til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne solgte igjen ca. 1923 til Anton Klavenes, Sandar, men han fikk ikke konsesjon, og skogen, som er på 390 mål, ble i 1924 for kr. 24 000 overtatt av Andebu kommune, som fortsatt eier den.

 

Bruksnr. 33, Hotvedt nordre (skyld 55 øre).

Kalt Sokka.

Dette innmarkstykke ble utskilt 1917 fra bnr. 8 (nytt nr.) og overtatt (holdt igjen) av Anton J. Skjelland, som her bygde de nåværende husebygninger. I 1928 solgte Anton bnr. 33 til sønn Johan Skjelland (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), eieren av bnr. 8. Fra bnr. 8 utskilte Johan s.å. bnr. 36 (Granabakken, se ndfr.), som han la inntil bnr. 33. Johan solgte i 1930 bnr. 33 og 36 til Ingar Stålerød (personalia, se Våle), som 1931 solgte videre til

Asbjørn Hallenstvedt 1931—43. F. 1903 på Ø. Hallenstvedt, hvalf. og gbr.,d.1964, g. 1927 m. Karen Sofie Stålerød, f. 1903. Barn: 1. Arthur, f. 1927, form. N.S.B.—Rutebilavd., g.m. Reidun Severinsen fra Husøy, f. 1931; bosatt Tolvsrød i Slagen. 2. Gerd Merete, f. 1930, g.m. gbr. Karstein Almenning, f. 1926; bosatt Jareteigen i Sem. 3. Abraham, f. 1935, mag. art. i statsvitenskap 1968, dosent i organisasjonslære ved Univ. i Tromsø (Institutt for fiskerifag) 1977, professor 1980. G.m. Solveig Borgen fra Jessheim, f. 1931; bosatt Tromsø. 4. Marie, f. 1936, g.m. disponent Kåre Tjomsland fra Sandefjord, f. 1928; bosatt Sandefjord. 5. Asbjørg Karin, f. 1941, g.m. fjellsprenger Olav Åsmundtveit fra Skjee, f. 1939; bosatt 0. Halsen. 6. Oddveig, f. 1944, g.m. fjellsprenger Harry Mathias-sen fra Sandar, f. 1940; bosatt Lasken, Sandefjord. Hallenstvedt solgte 1943 begge bruk for tils. kr. 49400 (hvorav kr. 12400 for besetning og avling) til Julius Dalen (personalia, se Hvitstein, bnr. 46), som 1947 for kr. 42 300 (hvorav for løsøre kr. 4300) solgte de to bruk videre til Anders Haugberg (personalia, se Løverød, bnr. 2). Denne solgte igjen 1968 til Willy Grading. I 1971 gikk eiendommen over til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre. I 1974 ble bnr. 33 og 36 solgt til Olav Vegger, eieren av bnr. 19 (nytt nr.), s. d., hvor personalia finnes.

Bnr. 33 og 36 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,80. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest granskog, og beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei lagt 1929. Bebyggelse:

Framhus, uthus, redskapsskur, vedskjul, hønsehus, potetkjeller. Ny vannledning lagt 1944. Ingen hestevandring. El. motor fra sist i 1920-åra. Treskeverk sammen med nabogården.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 15—20 t hvete, 30—40 t havre, 60—70 t poteter.

 

Bruksnr. 34, Askedal (skyld 83 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 19 og solgt til Ivar Johansen; personalia, se bnr. 14, som bnr. 34 senere følger.

 

Bruksnr. 35, Damstykket (skyld 2 øre).

Utskilt 1919 og solgt til Lars Johansen (personalia, se bnr. 20), som i 1926 solgte til overlege N. Paus. Parten følger senere bnr. 20 (s. d.).

 

Bruksnr. 36, Granabakken (skyld mark 3,25).

Utskilt 1928 fra bnr. 8 (nytt nr.) og av Johan Skjelland lagt inntil hans eiendom bnr. 33 (se ovfr.), som bnr. 36 senere har fulgt og hvortil henvises.

 

Bruksnr. 37, Solstad (skyld 7 øre).

Parsellen, som er på 2,5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 19 og solgt til Johan Skjelland (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som s.å. bygde husene her. I 1939 solgt til bygningssnekker Johan Taranrød. Personalia, se Taranrød, bnr. 1, som han kjøpte i 1956. Solgte s.å. Solstad for kr. 30 000 til søstrene Martine Sommerstad, f. 1888, d. 1967, og Aslaug Sommerstad, f. 1908; begge kjent som veversker av fine filleryer. I 1967 overtatt av Aslaug Sommerstad. Huset ble i 1978 solgt til brorsønn Lars Sommerstad.

Bnr. 37 har inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, skurbygning med hønsehus, verkstedbygning. Trerørvannledning innlagt 1943.

 

Bruksnr. 38 og 39, Steinkollen I og II (skyld tils. 4 øre).

Utskilt 1940 fra bnr. 19 og solgt til byggmester Nils O. Lofstad, Oslo. Johanne Lofstad solgte i 1948 bnr. 38 og 39 for kr. 10 000 til Hilda Vegger (personalia, se bnr. 19 (nytt nr.), som flyttet hit. I 1973 solgt til Kjell Einar og Henny Christiansen.

 

Bruksnr. 40, Askedalsåsen (skyld 45 øre).

Utskilt 1941 fra bnr. 19 og solgt til Ivar Johansen (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn Harald Askedal (personalia, se bnr. 14).

 

Bruksnr. 41, Bjerkly (skyld 3 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 5 og av Albert Hotvedt solgt til sønn

Kristian Hotvedt 1948—. F. 1922, byggmester, g. 1945 m. Hilda Marie Horntvedt, f. 1919 i Skjee. Barn: 1. Jørgen, f. 1945, bygningssnekker, g.m. Eva Bogen fra Sandefjord, f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Grete, f. 1947, g.m. el. sveiser Leif Roar Lian fra Stokke, f. 1943; bosatt Prestegårdsfeltet, feste 5.

Bnr. 41 er på ca. 2 mål. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og vedskjul.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Husmenn og plasser på Vestre Hotvedt

I en del tilfelle, særlig i den eldre tid, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene. Disse oppføres i det følgende kronologisk; noen av dem hører da muligens under Østre Hotvedt. Deretter følger de husmenn hvor vi noenlunde sikkert kan fastslå hvilken plass de hadde; plassene er satt i alfabetisk rekkefølge.

Peder bor i Hotvedt-stua ca. 1640; fikk 1643 tvillinger, som døde s.å. I 1650-og 60-åra finner vi Hans Hotvedt-stua; fikk 1653 datteren Mari, en datter d. 1665. Syver Hotvedt-eie fikk 1692 sønnen Oluf. S.å. døde Brynjulf Hotvedt-stua.

Kirsti Andersdtr. d. 1709 på Hotvedt-eie, over 100 år gl.; ikke f. i Andebu. I 1748 d. Marte Kristensdtr., 70 år gl., 1751 Anne Hansdtr., 50 år gl. — I 1775 ble Lars Andersen Hotvedt-eie g.m. Live Borgersdtr. — Gunhild Knutsdtr. d. her 1782, 54 år.

Erik Larsen (Levorsen) d. 1790 på Hovedt-eie, 59 år gl.; g.m. Kirsti Knutsdtr. De hadde da 7 barn, alle voksne: Sønnene Levor, Knut og Anders, og døtrene Anne, Ragnhild, Gunhild og Kari. — Mathias Hansen Hotvedt-p/. og h. Kari Kristensdtr. fikk 1795 sønnen Ole. — Ole Jansen er husmann her ca. 1800. G.m. Mari Olsdtr. Av barn nevnes: Helene Marie, f. 1799, g.m. Jakob Andersen Tolsrød (se d.g.), og Hans, f. 1802; Ole ble deretter husm. på Ø. Nøklegård, hvor to barn til ble født, som begge d. små. — Husm. Ole Pedersen og h. Anne Jakobsdtr. fikk 1820 datteren Mari. — Martinius Sørensen H.-eie d. 1826, 14 år gl. — I 1831 d. husm. Ivar Nilsen, 54 år gl., g.m. Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. I 1831 d. også Søren Mathiassen Hotvedt-eie; hans enke var Kari Jakobsdtr., d. 1844, 62. år gl. — Husm.kone Hedvig Andersdtr. d. 1859, 60 år gl.

 

Askedal.

Ole Olsen var husm. i Askedal fra ca. 1815 til sin død 1842, 52 år gl. Kom hit fra Gjein. G. 1) 1815 m. enke Marte Gundersdtr., d. 1824, 45 år gl. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Anne Sofie, f. 1818. 2. Olea, f. 1819, g. 1841 m. Gunder Pedersen, f. 1820; de bodde på Hotvedt, senere i Ambjørnrød. G. 2) 1824 m. Lene (Line) Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. ca. 1797. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Mathias, f. 1826, se ndfr. 2. Ole, f. 1833, se ovfr., bnr. 20, hvor personalia finnes. — Mathias Olsen var husm. her i 1850-åra, men ble så husm. på Ø. Hasås (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia er inntatt).

Askedal som selveierbruk, se bnr. 4 og 14 m.fl.

 

Båhus.

Navnet, som også finnes i Borre, er iflg. Rygh temmelig sikkert oppkalt etter festningen Bohus ved Gøtaelven i Sverige.

Knut Andersen «Bahuus» nevnes 1734 som husm. u. V. Hotvedt. — Anders Trulsen Båhus nevnes 1764 som vitne ved en besiktelse i Slettingdalen. Hustruen het Berte. De fikk 1752 sønnen Halvor.

Båhus ble solgt til selveie i 1864; se bnr. 22.

 

Dammen.

Dammen var opprinnelig 2 husmannsplasser, søndre og nordre, men Søndre Dammen ble tidlig nedlagt, husene ble revet og jorda og skogen lagt til Nordre Dammen.

Rasmus Hansen (d. 1780, 37 år gl.) og h. Gunhild (d. 1782) er husm. folk i Dammen i 1770-åra; datteren Mari f. 1776, en annen datter d. liten.

Mathias Olsen er husm. her ca. 1770—1800. I 1798—1800 lå han i rettssak med sin husbonde Nils Jakobsen om resterende avgift for plassen. Nils krevde 14 rdl., men Mathias slapp med 9, og Nils måtte ut med 12 rdl. i omkostninger.

Simen Torsen (Toresen) var husm. her ca. 1785—95. Hadde tidligere vært husm. på pl. Solum u. V. Høyjord. D. 1818 i Rønningen u. Berg i Andebu, 62 år gl. G.m. Guri Jakobsdtr. fra V. Høyjord, d. 1819, 64 år gl. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1781, g.m. Lars Fransen V. Hotvedt (se ovfr., bnr. 18). 2. Ingeborg, f. 1783, Lars Fransens 2. hustru. 3. Tor(e), f. 1785, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdtr. Kleppan i Høyjord, f. 1771; de kom til V. Gallis (se bd. III, s. 415). 4. Jakob, f. 1789, se Sukke i Andebu, Bruk 2 b. 5. Marte, f. 1792, g.m. Anders Larsen Prestbyen (se d.g., Bruk 2). 6. Nils, f. ca. 1794, kom til Damrønningen (se bnr. 23), deretter til Nesengen (se d.g., hvor personalia finnes). 7. Lene (Line), f. 1797, g.m. husm. Ole Olsen i Askedal (se ovfr.). Simen kom fra Dammen til Kleppanmoen (s. d.), som han hadde noen få år, og ble så ca. 1800 husm. i Rønningen u. Berg.

Even Tollefsen, husm. her ca. 1803—08, hadde tidligere vært på Plassen u. Vierud i Hvarnes. F. 1755 på Røsbek i Lardal, d. 1808 i Dammen. G. 1) m. Mari Evensdtr. (Olsdtr.?), f. 1757, d. 1797. Barn: 1. Else, f. 1779, g.m. Mathias Gundersen V. Gallis (se d.g., Bruk i c). 2. Mari, f. 1782, g.m. Jørgen Mikkelsen Prestbyen (se d.g., Bruk 4). 3. Kari, f. 1792, g.m. Lars Halvorsen Snappen (se Gjerstad, bnr. 5). 4. Tale, f. 1794, g. 1820 m. Andreas Helgesen Plassen (se Sti, bnr. 2). G. 2) 1798 m. Mari Larsdtr. fra Ø. Hvarnes, f. 1754, d. 1812. Barn: 5. Lars, f. 1799, g.m. Hella Andrea Olsdtr. Eskedal, f. 1818; de hadde gård på V. Gallis (se d.g., bnr. 3).

Anders Jørgensen bodde i Dammen en kort tid før 1810, da han døde, 54 år gl. G.m. Mari Olsdtr. 4 barn nevnes: Jørgen, Else, Anne Elisabet og Olea. Enken bodde siden i V. Flåtten.

Husm. Lars Nilsen og h. Edel Jakobsdtr. fikk her 1824 sønnen Jakob, som ble g. 1865 m. Julie Johannesdtr. fra Moss og kom til Hengerød på Nøtterøy, hvor han d. 1869. — Husm. Anders Nilsen Dammen d. 1833, 26 år gl. G.m. Katrine Marie Johannesdtr.; sønn Anders Martin f. 1833.

Nils Hansen var husm. i Dammen ca. 1832 til forbi 1850. F. 1804 på Ø. Hotvedt, d. 1879, g. 1828 m. Inger Marie Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Var først en kort tid i Håv u. Ø. Hasås. 9 barn: 1. Abraham, f. 1830 i Håv. 2. Maren Andrea, f. 1833, g.m. forpakter Hans Hansen Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Erik, f. 1835.4. Kristian, f. 1838, sjømann. 5. Hella, f. 1841, g. 1871 m. inderst Kristian Jakobsen fra Virik. 6. Karen Anne, f. 1844, tjente i 1865 i Hørdalen i Sandar. 7. Elen Marie, f. 1846. 8. Johan, f. 1848. 9. Nils, f. 1851. Nils Hansen kom herfra som husm. til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt (s. d.).

Lars Larsen, husm. her i 1840-åra; d. 1847, 37 år gl. G.m. Dorte Kirstine Kristensdtr. 3 barn f. her: 1. Martine, f. 1843. 2. Lars, f. 1845. 3. Mathias, f. 1846.

Dammen ble utskilt og solgt til selveie i 1879; se videre bnr. 6.

 

Damrønningen.

Nils Simensen (se ovfr. under Dammen) var husm. i Søndre Damrønningen fra ca. 1818 til 1821, da han kjøpte plassen, som ble utskilt. Se videre bnr. 23.

Nordre Damrønningen var visstnok husmannsplass til ut i 1850-åra. Vi vet om to husmenn:

Anders Kristoffersen (Kristensen?), g.m. Ingeborg Andersdtr. De fikk to ganger tvillinger, i 1827 og 1829, men begge tvillingpar d. som spebarn. —

Søren Kristoffersen, f. 1787 i Mørken i Ramnes, d. 1863 på Gulli, g. som em. 1833 m. Gro Anfinsdtr. fra Numedal, d. 1876 på Hotvedt, 81 år gl.; de fikk 1834 i Damrønningen datteren Karen Anne. I 1836 fikk de på Kjærås datteren Gunhild Andrea, g. 1864 m. Ole Helgesen Båhus, se ovfr., bnr. 22. Søren ble 1844 husm. på Gulli (se d.g., Husmenn).

N. Damrønningen ble utskilt 1858 og solgt til selveie i 1861; se videre bnr. 20.

 

Støvsrød.

Knut Kristoffersen bor her ca. 1780; uvisst om han er egentlig husmann. G. 1777 m. Else Kristensdtr. Bleika i Ramnes, f. 1753.

Guttorm Klausen, som i 1841 kjøpte «Store Støvsrød» (se bnr. 13), kalles 1839 husmann, antagelig i Støvsrød.

 

Åsen.

Iflg. tradisjonen skal det være Jakob Nilsen d.e. (se Bruk i) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, Anne Andersdatter, bodde her (d. 1811) etterat hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).

 

 

34. Øde-Hotvedt

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

Navnet. Kalles til daglig Vesle-Hotvedt.

Oldtidsminner, se ovfr. (Hotvedt, innledningen).

Bålag: Hotvedt-gårdene, Halum, Båhus, Hanedalen, Vike og Sommerstad.

Skylden var fra gammelt 1 ½ bpd. smør og 5 lispd. malt. Dette omfattet også Vike, som ble utskilt først ca. 1670 og ikke skyldsatt før i 1723. Gården ble regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble gården satt opp til tredingsgård og fikk skylden øket til 1 ½ bpd. smør og 15 lispd. tunge. Etterat Vike var utskilt, ble Øde-Hotvedts skyld 1 bpd. smør 10 ⅔ lispd. tunge 25 3/5 skill. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 7 mark 45 øre.

 

Husdyr, høyavling, utsæd.

 

Antall bruk

Hester

Storfe

Ungfe

Sauer

Svin

Høylass

Utsæd

Fold

1657

2

3

6

5

12

1

1667

2

2

8

4

8

36

Sår 12 t,

trær 5 t

1723

1

9

5

34

1 skj. hvete

1 skj. bl.korn,

9 t 4 skj. havre

1803

1

2

8

8 t

1820

1

1

6 à 7

6 t havre

1835

1

2

6

5

1

⅛ t hvete,

⅛ t rug,

½ t bygg,

9 t havre,

7 ⅜ t poteter

1865

1

3

10

4

2

80  

skpd.

½ t hvete,

¼ rug,

1 ¼ t bygg,

13 t havre,

7 t poteter

6

8

7

5

5

1875

1

3

6

2

3

¾ t hvete,

½ t rug,

1½ t bygg,

9 t havre,

5 t poteter

 

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 1. 1950: 1.

Antall personer. 1711: 6. 1801: 5. 1845: 7. 1865: 11. 1891: 10.

Andre opplysninger. 1667: Skog kun til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Ingen skog; fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1820: Tilstrekkelig havn. Ikke nok skog til husbehov. I særdeles god drift. 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lett brukt. Nok havn til besetningen. Skog nok til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og tildels bok kan årlig selges for 12 ½ spd.

 

Sager og kvern.

Sag på Øde-Hotvedt er første gang nevnt 1612. Det året ble det skåret 420 bord, i 1615 360 bord. I 1617 er skuren 180 bord; saga ble så «avdømt».

Fra ca. 1660 hører vi om 2 sager på Øde-Hotvedt. Den ene, som hadde halv dam-stokk med Hanedalen, brukte oppsitterne sammen med denne gård, og det er nok den som senere kalles «Hanedals-saga»; se videre under Hanedalen.

Den andre var Svartefoss-saga. I den hadde fra gammelt kronen en part, som i særskilt skyld hadde 3 høns (fra 1667, 1 lispd. tunge); i 1673 avhendet til Griffenfeld, senere til Jarlsberg grevskap; kjøpt av oppsitteren ved auksjon i 1731. I 1660-åra brukte en oppsitter på N. Skjelland ⅔ i saga og betalte i grunnleie 1 ½ rdl. i året til Jørgen Coldevins arvinger; Sommerstad brukte den øvrige ⅓ . I 1688 fikk Svartefoss 3 lispd. tunge i skyld, men den kom blant de «reduserte» sager; også nå brukes den av «adskillige gårders oppsittere». Rundt 1700 lå sagdrifta nede, men ut i 1720-åra var det igjen betydelig skur: i 1720 750 bord, i 1722 360 og i 1724 270 bord. I 1810 ble gitt bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år på Øde-Hotvedts sag. Besiktelse av saga holdtes i 1816. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga tilstrekkelig vann høst og vår, men vannet måtte deles med Hanedalens bruk. Skogen var nesten uthugget. Fra en av Skjellandsgårdene ble levert litt sagtømmer. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1820 har, foruten Øde-Hotvedt, Sommerstad, Ø. Skjelland og Vike part i saga. — Etterat den gamle oppgangssaga var revet, bygde Johan Andersen Øde-Hotvedt ca. 1890 ny sirkelsag (vannsag) sammen med Johan Sommerstad, K. Hvidsten, Vike, og Ole Hansen Ø. Skjelland. Den ble revet i 1933.

Fra midten av 1600-tallet nevnes bekkekvern på Øde-Hotvedt; likesom den ene saga ble den brukt til halves med Hanedalen. Ved en besiktelse i 1688 heter det at «dam og bruk er nedråtnet, har ligget øde i 3 år. Eieren vil ikke bygge opp igjen, men der ansees å være leilighet for et kvernehus. Det pålegges derfor eieren å bygge opp igjen og gjøre seg fossen til nytte med sine granner, så Hans Majestet ikke skal ha noen avgang». I 1723 heter det at Øde-Hotvedt har «en flomkvern til gårdens fornødenhet». Den hadde i 1770 1 par steiner og ble satt til 24 skill, i årlig avgift.

 

Teglverk.

Ca. 1820 satte Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde-Hotvedt i gang tegl-verksdrift. Selve teglverket lå på Øde-Hotvedts grunn, men leiren ble mest tatt på Halum og trillet på ei bru over til verket. Oppsitterne på Halum og Øde-Hotvedt fortsatte driften til ca. 1890. Det ble brent både murstein og takstein.

 

Eiere

I 1616 hører Øde-Hotyedt med blant godset til St. Olavs-klostret i Tønsberg, som alt på 1530-tallet var inndratt under kronen. Vincent Bildt, lensherre i Tunsberg len, kjøpte det i 1649 sammen med en hel del annet jordegods. Men alt året etter har han solgt Øde-Hotvedt til borgermester i Tønsberg Jørgen Coldevin (Coldevey). Gården var i denne families eie til 1703, da den ble kjøpt av oppsitteren. Senere selveiergods. Se videre under Brukere.

 

Brukere

Oppsitterne var altså leilendinger til forbi 1700.

Åsmund er bruker fra først på 1600-tallet til 1639, da han døde. Lars (d. 1648) må ha vært Åsmunds medbruker; han måtte bøte i 1608 fordi han «slo Åsmund en staur slag»; 3 barn nevnes. Kristen (antagelig sønn av Åsmund) må ha fått del i driften ca. 1640. Var visst gift to ganger; 5 barn, hvorav et par d. små. Som medbruker hadde han først Nils Sørensen (d. 1663), deretter Hans Olssøn. I denne tid (ca. 1670) ble Vike skilt ut fra Øde-Hotvedt, og Hans Olssøn flyttet til Vike (se d.g.). Kristen d. 1671, ca. 85 år gl. Han eide jo ingenting i gården, men hadde små lodder i Gran, N. Haugan, N. Holt og Haugen. Kristen ble etterfulgt av Helge (muligens sønn, d. 1685), deretter kom Kristens sønn

Åsmund Kristenssøn ca. 1690—1719. F. 1642, d. ca. 1722. G.m. Kari Torsdtr. Barn: 1. Elen, f. 1673, d. 1693. 2. Kristen, f. 1678, se ndfr. 3. Hans, f. 1685, kom til S. Slettingdalen (se d.g.). 4. Kari, f. 1687, d. 1722. 1 barn d. liten. Åsmund var lagrettemann. I 1703 fikk han kjøpt bruket til selveie av Isak Coldevey i Tønsberg. I 1719 inngikk Åsmund og hustruen kontrakt om opphold med sønnen Kristen, som nå overtok.

Kristen Åsmundsen 1719—34. F. 1678, d. 1734. G. 1) m. Siri Hansdtr. fra Fadum i Sem, d. 1717. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Eli, f. 1704, se ndfr. 2. Mari, f. 1711, g.m. Jakob Åsmundsen Nes i Høyjord (se d.g.). 3. Kari, f. 1713, g.m. Ole Bentsen N. Klåstad i Tjølling, f. 1707. G. 2) m. Anne Hansdtr. fra V. Haugan, d. 1728. 6 barn sammen, hvorav 4 d. små eller tidlig; de øvrige var: 4. Else, f. 1719, g. 1747 m. Kristoffer Halvorsen M. Horntvedt. 5. Anders, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Mari Torgersdtr. fra Haugberg, d. 1778, 78 år gl. Ingen barn i dette ektesk.

Etter Kristens død hadde enken Mari Torgersdatter gården til 1749. Hennes eldste stedatter, Eli Kristensdtr., var g.m. Maris bror Kristen Torgersen fra Haugberg; han bodde på Hotvedt og drev nok gården i denne tiden. 2 barn: 1. Torger, f. 1732 på Haugberg, sersjant, g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741; de bodde på Torp (se d.g.). 2. Kristen, f. 1735. Eli Kristensdtr. d. alt ca. 1736, og Kristen giftet seg igjen 1737 m. Eli Hansdtr. 5 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 3. Hans, f. 1741. 2. Ole, f. 1744. 3. Mads, f. 1746. I 1749 tok Mari Torgersdtr. opphold og overdro gården til stesønnen

Anders Kristensen 1749—76. F. 1722, d. 1776, g. 1748 m. Live Kristensdtr. Barn: Anne, f. 1750, g. 1) m. Kristen Korneliussen, N. Åmot i Skjee, d. 1778; 2) m. Hans Arnesen fra Låne i Sem, som overtok gården på Åmot. Anders ble meget velsituert og lånte ut penger både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Ved skiftet etter ham i 1778 sto boet i 1169 rdl. netto. Ved skjøte av 1780 solgte enken Live gården for 1290 rdl. til

Anders Hansen 1780—1800. F. 1744 på Døvle, d. 1814, g. 1780 m. Anne Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1755, d. 1828. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1782, se ndfr. 2. Randi, f. 1784, g. 1802 m. Hans Jakobsen Ramsum i Skjee, f. 1766. Anders solgte i 1800 gården for 950 rdl. til sønnen

Hans Andersen 1800—27. F- I782, d. 1827, g. 1812 m. Sibille Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1793 på Skarsholt, d. på Brekke i Arnadal. 5 barn: 1. Andrea, f. 1814, g. 1835 m. Ingebret Hansen Døvle (se d.g.). 2. Anders, f. 1816, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1819, g. 1846 m. Idde Iversdtr. Rød, f. 1826; bodde på Bratte-Kverne i Arnadal. 4. Hans Kristian, f. 1822, g. 1850 m. Helene Marie Iversdtr. N. Skjelland, f. 1827; bodde på Brekke i Arnadal. 5. Helene Marie, f. 1825, g. 1848 m. Johan Larsen Taranrød (se d.g.). Hans eide 1822—27 en part av Gulli (se d.g., Bruk 1 a). Sammen med Kristen Halum satte han i gang teglverk ca. 1820. Det var fortsatt velstand på Øde-Hotvedt: skiftet etter Hans viste en netto på 3680 spd. Enken Sibille giftet seg igjen 1836 m. Hans Kristensen Halum, f. 1811. Sibille kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. Øde-Hotvedt ble utlagt eldste sønn

Anders Hansen 1827—53. F- 1816, d. 1853, g. 1844 m. Elen Andrea Jørgensdtr. Ø. Skjelland, f. 1820, d. 1875 på Ø. Flåtten. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1845, g. 1878 m. em. Abraham Rasmussen V. Flåtten (se d.g.). 2. Andrine Martine, f. 1849, g. 1876 m. Lars Pedersen, f. 1848 i Sandar; de kom til Kjærås (se d.g., bnr. 5). 3. Hans Johan, f. 1852, se ndfr. Anders' enke Elen Andrea Jørgensdatter overtok gården. Hun giftet seg igjen 1858 m. Kristen Nilsen Ø. Flåtten (se d.g., bnr. 1), som i 1870 for 3000 spd. solgte Øde-Hotvedt til stesønnen

Hans Johan Andersen 1870—1909. F. 1852, d. 1909, g. 1879 m. Elise Andrine Kristensdtr. Haugberg, f. 1859, d. 1941. 10 barn: 1. Anders, f. 1880, utvandret til Canada i 1911. 2. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 3. Elen Sofie, f. 1884, g. 1912 m. Nils Hansen N. Skjelland (se d.g.). 4. Elise Andrea, f. 1887, g. 1910 m. Hans Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 5. Hella Amalie, f. 1889, g. 1913 m. Johan A. Skjelland (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 8, nytt nr.). 6. Hans, f. 1891, se ndfr. 7. Jørgen, f. 1894, d. 1910. 8. Agnes, f. 1896, g. 1934 m. Olav K. Solberg (se d.g.). 9. Karen Andrine, f. 1898, g. 1919 m. Ole Hotvedt (se Ø. Hotvedt, bnr. 2). 10. Anton, f. 1903, se V. Flåtten. Johan Andersen var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1878—1909, styremedl. der 1882—1901, derav de siste seks år som formann. Styremedl. i Andebu Landboforening. Etter hans død satt enken Elise Andrine Hotvedt med gården til 1921, da hun overlot driften til sønn

Hans Hotvedt 1921—56. Skjøte på gården fra arvingene tgl. 1941; kjøpesum kr. 41 500. F. 1891, d. 1960, g. 1917 m. Margit Hansdtr. N. Skjelland, f. 1890 på Gulli, d. 1980, 90 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1920, se ndfr. 2. Aslaug, f. 1924, g.m. murer John Hansen fra Larvik, f. 1919; bopel Tønsberg. 3. Asbjørn, f. 1926, sveiser; bopel Øvre Råel, Sem. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Hans Hotvedt gården for kr. 53 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) + føderåd for seg og h. på livstid (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

Johan Hotvedt 1956—. F. 1920, g.m. Ruth Kirsti N. Haugan, f. 1932.

Øde-Hotvedt har en matrikkelskyld på mark 7,64. Gården har 175 mål jord og ca. 240 mål skog, mest gran, furu, bok og bjerk, og beliggende nord og øst for gården. Havn i hele skogen. 8 ½ mål av skogen er tatt til kulturbeite. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Forrige eier la flere tusen meter drensgrøft og kjørte vekk hundrevis av lass med stein. Vært drevet hesteoppdrett. Bebyggelse: Framhus i to fulle etasjer (foto, Kulturbindet, s. 405), glt., rest. ca. 1880; nytt uthus bygd ca. 1890 og flyttet øst for framhusene, til-bygd i 1915; bryggerhus bygd ca. 1890, smie og garasje. Vann innlagt (delvis trerør) ca. 1895, forbedret 1943. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1934. Eget treskeverk kjøpt 1931.

Marknavn. I innmarken: Nordtrae, Mellomtrae, Østre og Vestre Hølmen, Babels Tårn; i skogen: Tørkopp (også kalt Øde Hotvedt).

Antikviteter: Rosemalt hengeskap fra 1767, kiste fra 1736.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 15 høns. Avling: 20—30 t hvete, 60—70 t havre, 80—120 t poteter, 100—150 t kålrot.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER